Trekkfugler og drønnende malm

BOK: Fremragende novellekunst fra en av Nordens fremste forfattere.

Publisert: Publisert:

Dorthe Nors er kritikerrost dansk forfatter med internasjonal suksess. Foto: Gyldendal

  • Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker

Grade: 5 out of 6 stars

Dorthe Nors: Kart over Canada. Noveller. 128 sider. Oversatt av Hilde Stubhaug. Gyldendal.

Prisbelønte Dorthe Nors (f. 1970) er den første danske forfatter som har hatt en novelle på trykk i The New Yorker: «Solens hunder», med handlingen lagt til en bygd i Norge. Novellen er med i samlingen «Kart over Canada», som henter tittelen fra en tekstlinje av Joni Mitchell og ellers bekrefter alle superlativene som er skrevet om Nors.

Samlingen består av 14 forholdsvis korte, men kvalitativt jevne og tematisk konsistente tekster, synsvinkelen varierer i kjønn, alder, første- og tredjeperson, geografisk befinner vi oss i Norge, Danmark, USA, Canada og England, men alltid med en eller annen forankring til Danmark.

Hver novelle er et isfjell, det meste finner sted under overflaten. Blant bokens mange høydepunkter er åpningsnovellen om en mann som taper alle kampene mot kona og nå sitter med brukket fot i en jakthytte i skogen; en forretningsmann flyr fra filial til filial og blir liggende i hotellsengen og kjenne på ensomheten; en kvinne er «besatt av å elske», men uten kjærligheten er hun bare som «drønnende malm»; en mann kjører flerfoldige mil for å besøke en kvinne som han bare har tilbrakt en natt med, men i stedet for å havne til sengs med henne, som han håper, blir han gjest i hennes tantes åttiårsdag; i «Langs små asfalterte stier» tar Alice styringen over Einars sykdomsforløp, han får kreftdiagnosen i juni og dør i juli; i London går en mann i St. Pauls-katedralen og reflekterer over lord Nelson, mens kona sitter utenfor i solen med kaffe og croissant.

Dorthe Nors skriver fortettet og presist om ensomme, melankolske, kjærlighetssøkende mennesker. Det er noe stillferdig vakkert ved flere av portrettene, som stundom også preges av mørk humor.

Novellene kaller både på smilet og mer ubekvemme følelser. På få linjer avdekker Nors det som er sårest og gjør mest vondt. Fauna og flora, landskap, fugle- og dyreliv trekkes inn som sentrale elementer i skildringene, flere steder som den fremherskende symbolikk og metaforikk; bl.a. er her en del trekkfugler, og de fleste av personene befinner seg også et stykke hjemmefra.

Noen steder blir det kanskje i overkant tydelig, men hovedinntrykket er at forfatteren ikke gir mer enn akkurat nok til at leseren evner å henge med. For dette er krevende tekster, det må sies, Nors farer ikke med lettvintheter. Men den tålmodige og meddiktende leser kan se fram til mange fine leseropplevelser.

Publisert: