De vil ha dine klassiske plater

Norsk Lydinstitutt eier 170.000 plater – men mye vil ha mer. Professor Per Dahl ber folk donere sine klassiske grammofonplater, hvis de sitter på godbiter som instituttet ikke har.

Patricio Portell (til venstre) og Per Dahl i Norsk Lydinstitutt ber folk om å bidra med sine klassiske plater, når de åpner utstillingen «De andre» 6. juni.
  • Gunnar Gran
    Gunnar Gran
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

6. juni er alle plateinteresserte invitert til utstillingen "De andre" i Norsk Lydinstitutts lokaler i Bjergsted.

– Hvem er "de andre"?

– Mange kjenner sangerne Kirsten Flagstad og Ivar F. Andresen fra IFA–pastillen. Men det fins så mange andre, også lokale, som sangerne Gunnar Sandvold, Gjertrud Sand og Ingeborg Berner-Grude. Vi ønsker oss flere plater, fotografier og biografiske opplysninger om dem, sier fagkonsulent Per Dahl ved Norsk Lydinstitutt.

Musikkindustrien i Norge før 1950 var en viltvoksende jungel av små plateselskaper. Platedirektør Brommeland spilte inn plater i Haugesund – kanskje også i Stavanger? Norsk Lydinstitutt ved fagkonsulent Per Dahl, daglig leder Jacqueline von Arb, musikkbibliotekar Patricio Portell er interessert i å høre hva du vet.

Les også

Klassisk musikk: SSO får ros - og de er ikke alene

Les også

Kan disse to gjøre klassisk musikk morsomt?

Les også

Tilbyr klassisk musikk til nedlasting

Arne Dørmumsgaard (1921 - 2006) donerte sin enorme platesamling til Stavanger.

Eksentrisk samler

Grunnlaget for samlingen til Norsk Lydinstitutt ble lagt av komponist og platesamler Arne Dørumsgaard (1921–2006), som bodde det meste av livet i en fjellandsby i Italia.

– Han var en meget eksentrisk person, sier Per Dahl, som møtte samleren mange ganger.
Arne Dørumsgaard ble født i Fredrikstad i 1921. I 1950 flyttet han fra Norge, i protest mot hvordan sangerinne Kirsten Flagstad ble behandlet av norske myndigheter etter krigen (Flagstad var en verdensberømt sopran, men hennes manns forbindelser til okkupasjonsmakten ble brukt mot henne). I Paris studerte Dørumsgaard sang, arbeidet som pianist, sanger og som sang–coach under plateinnspillinger.

Hadde mange talenter

Dørumsgaard hadde mange talenter. Han gjendiktet 22 bind med poesi fra Korea, Japan og Kina, og ble utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Tapei for innsatsen. Fra 1975 ble han statsstipendiat, han fikk St. Olavs orden og mange andre priser.

I 1968 slo Dørumsgaard seg ned i fjellandsbyen Marzio nær grensen til Sveits. Her bygget ham opp en av verdens største og beste samlinger av klassisk musikk. Dørumsgaard kjøpte og solgte plater, og han tok opp kremen av utøvere som ble spilt på italiensk og sveitsisk radio. Det meste er klassisk musikk. Men Dørumsgaard hadde også sans for fransk visesang, croonere som Frank Sinatra og Dean Martin, og The Beatles.

Dørumsgaard giftet seg tre ganger. Sist med maleren Nella Valenza. Hun drev pensjonat og restaurant med makrobiotisk mat. Etter hvert som platesamlingen til Dørumsgaard økte, okkuperte platene flere og flere soverom. Snart var det ikke flere rom igjen som Nella kunne leie ut.
Arne Dørumsgaard mente bestemt at den norske stat måtte overta hans unike samling, og skrev et 84 siders brev til kulturminister Lars Roar Langslet om saken. Men Nasjonalbiblioteket sa nei – det ville kreve 30 ansatte årlig bare å registrere og katalogisere en slik samling.

Olav T. Laake.

Olav T. Laake griper inn

I 1984 sendte NRK et intervju med den forsmådde platesamleren. Det fikk Olav T. Laake, formann i kulturstyret i Stavanger, til å reagere. Laake ringte til Dørumsgaard og spurte om han ikke kunne donere samlingen sin til Stavanger.

Etter et par års forhandlinger var avtalen i boks, og den ble god. Norsk Lydinstitutt får nå en årlig støtte fra kommunen på 2,5 millioner kroner, og enkelte poster er garantert 6 prosents stigning hvert år. Det er få punkter på Stavangers kulturbudsjett som øker så mye.

Norsk Lydinstitutt brukes til vanlig mest av musikkstudenter og forskere som studerer hvordan verkene har blitt tolket på forskjellig vis gjennom 100 år. Men lydinstituttet er også åpent for publikum, noe som er spesielt sammenlignet med nasjonalbiblioteker og kringkastingsselskaper.

Jon Sanders donerte sin samling: Ny plateskatt til Lydinstituttet
Lydinstituttet er interessert i flere foto, opplysninger og plater med stavangersangerinnen Ingeborg Berner-Grude (1888-1966).

Foredrag og fotografier

Ved utstillingsåpningen 6.6. blir det foredrag med eksempler på innspillinger og glimt fra den store fotosamlingen instituttet har bygget opp.

Til høsten blir det flere klingende kåserier, et om sangere med tilknytning til Rogaland og et om kvinnelige sangere. Våren 2018 blir det ytterligere to kvelder; Utvalgte mannlige sangere og en kveld om merkverdigheter i materialet (biografisk, grammofonteknisk og musikalsk).

- Den beste sangeren!

Per Dahl tar meg med på en rundtur i lokalene. I kjelleren på Bjergsted Terrasse 5A viser han fram store saler med LP–plater og 78–plater, lydbånd, videokassetter i alle formater og ruller av gjennomhullet papir, som får spesialpianoer til å spille av seg selv. Dørumsgaard katalogiserte samlingen sin etter sangere, ikke etter komponist, som er vanlig. Men hva da med duettene, hvor settes de i samlingen?

- De alfabetiseres selvfølgelig etter den beste sangeren! forklarte Dørumsgaard en spørrende Per Dahl.

LES MER OM MUSIKK-HISTORIE

Les også

  1. LP-platen sto opp fra de døde

  2. Musikkassetter: Drepte opptak musikken?

"Frozen" og Swift solgte mest plater
Publisert:
  1. Klassisk musikk
  2. Musikk
  3. Kultur
  4. Utstilling

Mest lest akkurat nå

  1. Da den hostende babyen ble lagt inn, ble legene forbløffet. 2000–4000 små barn kan bli innlagt i Norge i vinter, tror FHI

  2. Båt på grunn ved Sandøya i Stavanger

  3. Det moren hørte gjennom døren avdekket et pedofilt nettverk gjennom 20 år

  4. Hyllet Viking-innbytterne etter Molde-poeng: – Impon­erende

  5. Dobbelt­draps­dømt (20) døde i fengsel

  6. En av fem i alders­gruppen 25–39 er ikke vaksinert i Stavanger: – Håper det er etter­nølere