Familiefloker på filmduken

KOMMENTAR: Konflikter mellom foreldre og barn dukker stadig opp på kinolerretet. Mest interessant blir det når vi får se hvordan historiens tannhjul presser enkeltmennesker.

Hjertestart: Kjetil (Kristoffer Joner) sliter med å få et nært forhold til adoptivsønnen Daniel (Kristoffer Bech).

  • Kristin Aalen
    Kulturjournalist
Publisert: Publisert:

– Daniel, nå må vi gå, roper Kjetil til seksåringen sin. Kristoffer Joner spiller en offshorearbeider som brått blir alene om ansvaret for adoptivsønnen sin.

Gutten overhører fullstendig farens beskjed og leker videre med bilbanen sin helt til faren eksploderer og slår den i stykker.

Det er én av flere vonde scener i filmen ”Hjertestart” av Arild Andresen. Hvorfor utvikler far og sønn et så anstrengt forhold til hverandre? Ett svar er at ytre forhold – farens turnusarbeid i Nordsjøen – truer muligheten for et nært og varmt fellesskap mellom barn og voksen.

Kjetils svar blir å ta Daniel med til Colombia for å se om han kan finne igjen guttens biologiske mor.

Den store prøven: Pappa Romeo Aldea (Adrian Titieni) ser ingen framtid for datteren Eliza (Maria-Victoria Dragus) i Romania. For å hjelpe henne fristes han til å bryte med sine moralske verdier.

Lite framtidshåp

De ofte irrasjonelle følelsene mellom foreldre og barn tematiseres i flere aktuelle kinofilmer. Mest inntrykk gjør filmskapere som fletter inn hvordan historiens tannhjul kverner i stykker drømmen om den lykkelige familien.

”Den store prøven” av rumeneren Cristian Mungiu handler om kirurgen Romeo Aldea som ikke ser noen framtid for sin tenåringsdatter Eliza hvis hun blir værende i Cluj, Romanias neststørste by. Til tross for at landet ble kvitt kommunismen i 1989 og kom inn i EU i 2007, er ikke utsiktene til å leve et godt liv i hjemlandet særlig store, synes faren.

Les også

Provoserende sterkt om hverdagens umoral

Finnes det situasjoner der det er greit med litt eksamensjuks? Denne flotte filmen tar for seg slike etiske dilemmaer…

Filmen, som har norgespremiere denne helgen, blir ikke mindre aktuell av demonstrasjonene i Romania nylig fra folk som er rasende på politikere som vil gjøre det lovlig å bestikke med beløp opp til rundt 400.000 kroner.

I Mungius drama har legedatteren blitt forespeilet et stipend til universitetet i Cambridge i England på betingelse av at hun får de beste karakterer ved skoleslutt. Det kunne jenta fint ha greid, hadde det ikke vært for at hun rystes av et voldtektsforsøk like før avgangseksamen.

Dermed kan regissøren vri til en moralsk tommeskrue rundt far og datter: Hva om innflytelsesrike personer kan bestikkes til å besørge et godt eksamensresultat for Eliza?

Jeg skal ikke røpe detaljene i den etisk tvilsomme vei faren slår inn på og hva det fører til. Sikkert er at dramaet iscenesetter en intens diskusjon om verdier i det rumenske samfunnet. På den ene siden har Aldea og hans kone Magda, begge med en kristen familiebakgrunn, oppdratt datteren til å være hederlig og aldri bruke uærlige metoder. Men når samfunnsforholdene forverres og foreldregenerasjonen er blitt motløs på vegne av de unge, bryter faren med sine idealer.

Toni Erdmann: Pappa Winfried tyr til absurde handlinger for å få kontakt med datteren Ines som slaver for et globalt konsulentselskap i Romania.

Globaliseringens tyranni

Assosiasjonene går til ”Toni Erdmann” av tyske Maren Ade, en tragikomedie om en far og hans voksne datter som rammes av globaliseringens tyranni i europeisk arbeidsliv.

Den noe-og-60-årige Winfried reiser til Bucuresti for å overraske sin alltid mobilsnakkende datter Ines der hun arbeider for et internasjonalt konsulentfirma. Jobben hennes er å outsource og nedbemanne rumenske bedrifter, og hun strever beinhardt for å holde tritt med sjefenes forventninger.

Faren innser snart at Ines er så presset i jobben at hun ikke har tid til hans besøk. Det er da Winfried begynner å leke klovn. Han kaller seg konsulent Toni Erdmann, ifører seg parykk og løstenner og blander seg inn i datterens samtaler med forretningspartnere så vel som venninner. Ikke rart at forholdet mellom far og datter blir anstrengt!

Men ”Toni Erdmann” handler om langt mer enn en ensom far som vil gjenopprette forholdet til sin like ensomme datter. Tonis absurde oppførsel bidrar til å slå hull i den glatte fasaden til sjefene som Ines slaver for. Slik lykkes regissøren i å avkle kynismen i globale selskaper som setter profitt foran menneskeverd.

Så uenige var Aftenbladets filmanmeldere om «Toni Erdmann»:

Les også

Platt og langdryg pute-tv-film

Festivalfavoritten «Toni Erdman» er pute-tv på film. I den platteste, mest banale typen av betegnelsen.
Les også

Filmåret 2016: Filmer som overstråler de kommersielle

KOMMENTAR: Hollywood pøste i 2016 på med action- og eventyrepisoder som til forveksling ligner hverandre.

Håp om forsoning

Jeg skal ikke avsløre hvordan det ender i de nevnte filmene. Men det ødelegger neppe å si at regissørene lander på en tone av håp i stedet for depressiv sosialrealisme. Både foreldre og barn får seg noen øyeåpnere som skaper forsoning og ny nærhet.

Hvor realistisk dette er, kan saktens diskuteres. Men i filmfiksjonens verden velger filmskaperne å tro på individenes makt til å slippe fri fra historiens ødeleggende tannhjul.

Kinopremiere for ”Hjertestart” er 24. februar. ”Den store prøven” hadde premiere 17. februar. Kristin Aalen satt i den internasjonale filmkritikerjuryen som ga Fipresci-prisen til Mungius film på filmfestivalen i Tromsø i januar. ”Toni Erdmann” gikk nylig på kino i Stavanger.

Publisert:

Mest lest

  1. Stavanger-politiker søker om fritak fra sine politiske verv: - Livet sier «stopp litt nå» til meg

  2. Lærere med hovedfag klarer ikke løse nye eksamensoppgaver for videregående-elever i matematikk

  3. Hytta er 15 minutter hjemmefra: – Veien er kort, men jeg har følelsen av å være langt til fjells

  4. Dette må du vite om busstreiken

  1. Film
  2. Kristoffer Joner
  3. Globalisering
  4. Drama
  5. Kristin Aalen