Avisene som satte mot i motstandskampen

Norske aviser ble underlagt streng sensur under 2. verdenskrig. Etter hvert overtok nazistredaktører styringen. Da ble folk forbanna, og startet sine egne hemmelige aviser.

Motstandsmann Einar Kåre Johannessen (91) laget avisen «Nytt fra London» sammen med Dag Skjørestad.
  • Gunnar Gran
    Gunnar Gran
    Journalist
Publisert: Publisert:
Fra den illegale avisen Stritt Folk.
Satire over Nasjonal Samling i Stritt Folk.
Fra Stritt Folk.
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

–De illegale avisene gjorde en formidabel jobb for å få ut informasjon, og var veldig viktig for motstandskampen. Avisene satte mot i oss, sier motstandsmann Einar Kåre Johannessen (91).Johannessen er mest kjent som spion for de allierte. Han ble arrestert og torturert i Stavanger sommeren 1943, og sendt til Grini, siden til fangeleir i Tyskland. Men han laget også avisen «Nytt fra London», sammen med Dag Skjørestad fra vinteren 1941/42. I begynnelsen var avisen håndskrevet, og den kom på det meste i 300 — 400 eksemplarer. Senere snek 20-åringene seg til å bruke stensilmaskinen på kontoret til Gottfred Borghammer, uten at han visste noe. Johannessen jobbet i Stavanger Sparekasse, og avisen ble delt ut til kolleger og andre han kunne stole på.

Einar Kåre Johannessen.

Farlig arbeid

Mange fikk lange fengselsstraffer, bare for å lese illegale aviser. De var likevel svært populære. Opplaget var på det meste oppe i 231.000 fordelt på over 300 titler, skriver Trygve Hirsch i «Norsk presse under hakekorset». Sommeren 1941 ble det forbudt å ha radio. Det førte til en voldsom oppblomstring av illegal presse.

–Vi hadde en hybel i Karlsminnegata. Der hadde vi radio, og lyttet på meldingene fra BBC. Disse skrev vi ned, og trykket sammen med våre egne kommentarer, forteller Einar Kåre Johannessen 70 år etter.

Solveig Bergslien bidro til de illegale avisene ved å snappe opp opplysninger via sin jobb på Stavanger politikammer.

NRK og alle de norske avisene ble underlagt streng sensur helt fra april 1940. I Stavanger gjaldt det Stavanger Aftenblad, Stavangeren, bondepartiavisen Rogaland og 1. Mai (som senere ble Rogalands Avis). Hver morgen måtte de fire redaktørene møte hos nazistene på Victoria Hotell, og bli fortalt hva de skulle skrive. De påla Christian Oftedal i Aftenbladet å skrive leder om «Kongens svik mot det norske folk». Det ville han ikke, og Oftedal trakk seg som redaktør 19. juni 1940. 10 måneder senere ble hans gode kollega Per Thomsen truet med revolvere til å gå av. Nazisten Johannes Kringlebotn ble ny redaktør i Aftenbladet.Aftenbladetsjournalist Fridtjof Lund deltok i kampene mot tyskerne i Dirdal i april 1940. Han laget en feltavis frekt kalt «Stavanger Aftenblad» i noen få eksemplarer.

Mekanikerlærling Einar Andreassen var motorsykkekurér under kampene i Dirdal. Han hadde som 14-åring meldt seg inn i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), fordi han

De norske sendingene fra London var den viktigste nyhetskilden for de illegale avisene.

hadde åtte nazister i klassen og trengte motargumenter. Senere skrev Andreassen antifascistiske kommentarer i 1. Mai under signaturen «Bekengel». Etter at kampene var over i Dirdal, gikk Andreassen tilbake til jobben på Øglænds sykkelfabrikk i Sandnes. Det første nummeret av «Stritt Folk» ble laget i fabrikkens spisesal, på Jern og Metalls nesten nye stensilmaskin. Fagforeningen ga tillatelse, og samlet inn penger til avisen, under dekke av at det gikk til Norsk Folkehjelp.

–Einar var en god kamerat og en kjempegrei kar. Han var mer profesjonell enn de andre, som ofte gjorde farlige feil. Jeg syns «Stritt Folk» var den beste avisen. Den var faktabasert og ikke så svulstig som en del av de andre, mener Einar Kåre Johannessen. Første nummer av «Stritt Folk» kom ut 1. oktober 1940. Kommunister som Ragnvald Mauritsen kritiserte denne motstanden. De mente engelskmennene kjempet en skitten krig for sine kolonier, og dessuten hadde Hitler skrevet ikkeangrepspakt med Stalin og Sovjetunionen.

–Det var konflikter mellom kommunister og andre før angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941. Etterpå var vi alle motstandsmenn, sier Johannessen. 28. september 1940trykket Trond Hegna sin leder «Ingen nordmann til salgs» i 1. Mai, der han manet til motstand mot tyskerne. Soldatene raste inn i redaksjonen, brente alle papirer, kastet trykkpressen ut i Verksgata og slo den i fillebiter.-Den lederen inspirerte oss til å lage illegale aviser. Det var spinngalt å binde det frie ord på den måten. De vanlige avisene var nærmest ikke lesbare. Det lå en død hånd over avisstoffet som ikke var til å holde ut, sier Johannessen.

Motstandsmann Einar Kåre Johannessen (91) laget avisen «Nytt fra London» sammen med Dag Skjørestad.

Grunnla avisen "Frihet"

Redaksjonen i 1. Mai var nå arbeidsløse, og redaksjonssekretær Kristian Storsteen grunnla «Frihet» på nyåret 1941. Den tidligere kritiske Ragnvald Mauritsen ble med, og revolver-avsatte Per Thomsen leverte også bidrag. «Frihet» kom hver uke i et opplag på 2000, og hadde et sterkt nyhetspreg. Avisen viste sin påvirkning da Quisling ble

utnevnt til ministerpresident på Akershus 1. februar 1942. Uken før kom «Frihet» med et ekstranummer. Der avslørte de hva som skulle skje, og oppfordret folk til å markere motstand ved å sitte hjemme. Avisen var bare et enkelt ark i 800 eksemplarer, men innholdet gikk som løpeild i byen. Virkningen var formidabel. Svært få kom på de mange møtene, og alle radioene som var satt opp på Torget, i Mosvannsparken, Verdensteatret og flere andre steder, sto nesten uten lyttere. Nazistene ble meget skuffet.

–Vi gråt av sorg, sa nazifører Johannes Kringlebotn i en tale i Verdensteatret to dager senere.

De illegale avisene flyttet rundt hele tiden. En stund ble både «Stritt Folk» og «Frihet» trykket i Hjelmelandsgata 1 på Storhaug. Hjemme hos den kjente kommunisten og sabotøren Helge Hansen. En gang var Ada Olsen i full gang med trykkingen av «Stritt Folk» i Folkets Hus i Stavanger, da det kom en delegasjon tyskere på besøk. De forlangte å se rommet der Ada jobbet, med tanke på å overta det. Vaktmester Årvik fant på alle slags unnskyldninger for å hindre det. Tyskerne lot seg ikke affisere, og begynte å gå mot rommet. I siste øyeblikk fikk Årvik lokket dem til noen andre lokaler, og samtidig fikk han varslet Ada. Trykkeriet ble flyttet samme natt.

«Patrioten» kom med 24 nummer våren 1942. Mennene bak mente nok at «Frihet» og «Stritt Folk» var for preget av sosialismen. Det begynte med at Børre Børresen fikk trykket opp parolebrevet «Kirkens grunn» av biskop Berggrav, som var et oppgjør med Quisling-styret. Dokumentet ble kopiert på stensiler lånt av Det Norske Misjonsselskap.

En annen ildsjel var Sophus Jørgensen, som var hjemme på permisjon fra Misjons–selskapets trykkeri på Madagaskar. Men initiativtaker var Ola Horve, som var en særs aktiv motstandsmann. Den 45 år gamle ingeniøren brukte til vanlig ikke sterke ord, men når han skrev om nazister la han ingenting mellom. Horve brukte ord som «sjakaler» og «liklukt» om sine fiender, og kalte okkupasjonen for «vandrerottenes inntrengning».

Avisen hadde god kontakt med sentrale motstandsfolk som Solveig Bergslien. På arbeidsplassen Stavanger politikammer fikk hun greie på mye, som ble formidlet gjennom «Patrioten». En kunne få avisen i Otto Bjellands pelsforretning i Breigata, og hos optiker Knut Pihl i Kirkegata.

"Jøssing"

«Jøssing» ble grunnlagt av den kjente håndballspilleren Sverre Gausland i 1942. Avisen kom ut en gang i uken, i et opplag på rundt 1000 eksemplarer. Men 17. mai-nummeret ble trykt i 1250 eksemplarer og spredt til hele fylket, samt Oslo og Kristiansand. De stensilerte «Jøssing» i Grudes Hus på Skagenkaien, i etasjen under rikshirdens lokaler. Det hendte at hirdfolket kom innom og hilste på. De var imponert over arbeidsviljen til ungguttene, som de antok jobbet for samme ideer som de selv.

En mann leser en illegal avis under krigen: "Vi vil oss et land".

Sommeren 1942 slo Gestapo knallhardt til, og arresterte i løpet av året over 100 som drev med illegale aviser i Stavanger. Det ble innført dødsstraff å arbeide med illegale aviser. Einar Kåre Johannessen valgte å ligge lavt med «Nytt fra London» en stund. Einar Andreassen i «Stritt Folk» kom seg unna. Han var i Oslo for å snakke med kontakter, og sendte et kort til sin kjæreste Ada Olsen med tidspunktet han skulle komme med toget. Gestapo sto klar, men Andreassen tok ikke toget. Han reiste over fjellet, og tok båten fra Sauda til Stavanger. Der ble han møtt av en fagforeningsmann, som kjørte ham i dekning. Einar Andreassen laget der et siste nummer av «Stritt Folk», før han dro til Sverige.Ada Olsen ble også arrestert. Tyskerne avhørte og avhørte, og Ada løy og løy. I alt skrev hun under på ti forskjellige forklaringer, som alle sluttet med «nå er jeg klar over at det ikke nytter å lyve!». Til slutt ga tyskerne opp, og sendte henne til Grini. En innsatt lege lærte henne å late som hun hadde blindtarmbetennelse. Ada ble innlagt på Ullevål, der hun ved en «feiltakelse» ble skrevet ut. Ada Olsen reiste hjem til Stavanger, og ingen plaget henne mer resten av krigen.

Satte livet til

Gunnar Hetland i «Frihet» rømte fra Gestapo, men ble arrestert på Sand. På veien til Stavanger hoppet han over bord, og druknet. Kristian Storsteen og Marthon Horve fra «Frihet» døde i tysk fangenskap. Michael Haaland og Gard Paulsen fra «Patrioten» døde i Nazweiler tidlig i 1944. Trygve Holst fra samme avis døde på veien hjem fra fangeleiren i april 1945.Som flyktning i Sverige ble Einar Andreassen kastet ut av AUF, fordi de mistenkte at han var kommunist. Han ble da med i den kommunistiske undergrunnsbevegelsen.-Det som drev meg var først og fremst ønsket om å komme i aktiv tjeneste igjen. Jeg var enig i krigspolitikken, nemlig at en måtte gjøre hva en kunne for å få tyskerne ut, sa Andreassen i et intervju med historiker Torgrim Titlestad i 1977. Andreassen reiste tilbake til Stavanger i 1944, for å utføre sabotasjeaksjoner sammen med Helge Hansen. Hansen sprengte blant annet knottfabrikken i Hillevåg. Etter krigen giftet Einar Andreassen seg med Ada Olsen, og vendte tilbake til Arbeiderpartiet. Einar Andreassen jobbet i mange år som forretningsfører i samvirkelaget, og døde i 1990. Ada Andreassen er i dag 89 år og bor i Stavanger.

KILDER: Bernhard Lund: Det hendte i Rogaland. Gerd Schanche: Stritt folk. Det illegale Sandnes 1940 — 1945. Per Asbjørn Holst: Patrioten - illegal avis i 1942. Trygve Hirsch: Norsk presse under hakekorset -den "illegale" presse. Torgrim Titlestad: Intervju med Einar Andreassen (Byarkivet).

Første gang publisert i Aftenbladets Pluss-magasin 2010.

Publisert:

Anbefalte om krigen

  1. Han fikk kjeft for tv-serie. Nå jobber han med enda en kontroversiell krigshistorie

  2. Ekstremt viktig og dypt problematisk bok – beinhard krangel om erstatning til norske jøder

  3. Fyldig, men uryddig om kvinner i krig

  4. Ukjent helt fra to kriger

  5. Dette må være landets mest effektive forening, skriver vår anmelder - og jubler over deres nye bok

  6. Spiller det noen rolle om massemorderen var en god far?

  1. Anbefalte om krigen
  2. Andre verdenskrig
  3. Stavanger Aftenblad
  4. Avis
  5. AUF