Bannlys helvete

Det mener i hvert fall høgskole-amanuensis Ragnar Skottene, som har skrevet en teologihistorisk analyse av norsk helvetesdebatt i årene 1953-1957. Boken med tittelen «Gudsbilde og fortapelsessyn» kommer ut i forbindelse med at det i år er 50 år siden professor Ole Hallesbys helvetestale ble direktesendt på NRK— Radio.

  • Rigmor Lindøe
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over 17 år gammel

— Talen skapte en voldsom debatt, som ennå ikke er helt avklart innenfor Den norske kirke, mener Skottene.

Heller fortapelse - Her finnes så mange ulike oppfatninger og tolkninger at begrepet helvete etter hvert er havnet på mørkeloftet. Det synes jeg for min del er helt greit. Ordet egner seg ikke i en kristen forkynnelse i dag. Det bør i stedet erstattes med ordet «fortapelse», sier Skottene.

Ved å skifte ut «helvete» med det bibelske begrepet Gehenna, slik teologiprofessor Jacob Jervell gjør i sin siste oversetting av evangeliene, skaper man bare ytterligere forvirring, mener Skottene.

Navnet Gehenna stammer fra det hebraiske ordet Hinnom, og er navn på en dal sør for Jerusalem, der det i perioder på 700-tallet før Kristus ble drevet avgudsdyrkelse med barneofring til guden Molok.

Men allerede hos de gammeltestamentlige profetene var hovedpoenget ikke Hinnomdalens lokale beliggenhet, men stedets sosiale betydning som kontrast til livet og fellesskapet i byen, påpeker Skottene.

— Sånn er det også i Det nye testamentet med forholdet mellom det nye Jerusalem (Guds fullendte rike), og den endegyldige domsdalen, som symboliserer den evige fortapelse.

To utganger Uansett er det ikke til å komme forbi at Det nye testamente entydig taler om to mulige utganger på dette livet, mener Skottene.

— Vi står helt klart overfor to muligheter: Enten evig liv eller evig fortapelse. Frelse i bibelsk betydning består først og fremst i å bli frelst fra den evige fortapelsen, og å bli frelst til det evige livsfellesskapet med Gud, Skaperen og Nyskaperen. Fortapelse i bibelsk betydning innebærer å bli utelukket fra dette fellesskapet.

Likevel er ikke frelse og fortapelse likestilte fremtidsmuligheter i Det nye testamente, ifølge Skottenes tolkning. Vekten ligger etter hans mening sterkere på frelse enn fortapelse. Muligheten til frelse utgjør etter hans skjønn forgrunnen i forkynnelsen, mens fortapelsen danner bakgrunnen.

— Dette bygger jeg på at Gud er den kjærlige Gud, som vil at alle mennesker skal bli frelst, ikke gå tapt. Jesu' budskap var: «Vend om, for Guds rike er nær», ikke «Helvete er nær, skynd dere å tro», slik mange hørte professor Ole Hallesby si i sin radiotale i Oslo 25. januar 1953.

I Jesu utsagn utfordres folk til å endre sinn, «la seg omvende» som det heter i kristen forkynnelse. Dette er forankret i Guds kjærlighetshandling og gave, ikke i allmenne trusler om evig helvete. De bibelske utsagnene om fortapelsens mulighet er altså ikke despotiskle trusler fra en despotisk dommer, men inntrengende advarsler fra en kjærlig Gud, sier Ragnar Skottene.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Risa har tjent milliardbeløp på vindkraft - nå vil de helst ikke snakke om det

  2. Denne gaven tar helt av: – Dette er all time high. Vi har aldri sett slike tall

  3. Da Tomas (14) landet i denne hoppe­gropen, ble han lam fra halsen og ned

  4. Fredag er den store farsedagen på Jæren: - En god farse er det mest erkejærske som finnes

  5. Naboklager førte ikke frem. Omstridt Hundvåg-hus godkjent

  6. Go-Ahead kutter avganger på Jær­banen allerede fra fredag