Huldra er ekte, og menn dør

BOK: Kan Reidar og presten finne drapskvinnen i tåkefjellet før huldra tar dem?

Martin Baldysz blander magi, drap, selveste presten og fylliken Ragnar. Det har blitt til ei trolsk bok.
  • Steinar Brandslet
    Steinar Brandslet
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Martin Baldysz: Vardane. Roman. 134 sider. Samlaget.

I ungdommen datet jeg ei dame som raskt viste seg å være et troll. Derfor er jeg villig til å tro at det er sant når huldra kanskje dukker opp i boka «Vardane».

Fjellmannen Reidar Skåren mener i hvert fall at han så huldra da han var ung. Men det er ikke derfor han blir skeptisk når presten i bygda vil ha hjelp til å lete etter ei rømt drapskvinne i fjellheimen. Fjellet er Reidar vant med. Men kan han greie seg uten brennevin så lenge?

Martin Baldysz tar oss med til flere-tipp-oldemors dager, da folk visste at nøkken var ekte, kraken gomlet i seg fiskere og presten egentlig ikke skulle være dus med folk flest.

Jakten på mordersken i fjellheimen er lenge mest en unnskyldning for å vise samspillet mellom selveste presten og fylliken Reidar, som kanskje skulle ha blitt til noe annet i verden, men som ikke fikk draget på damene eller dreisen på resten av livet. Baldysz lager dem nesten todimensjonale til å begynne med, men det går seg til.

«Vardane» har bare drøyt 130 sider, men det blir mange flere om du legger til alt som står mellom linjene. Jeg har uansett aldri ønsket at ei bok skulle være lengre enn den er. Foretrekker ikke du også forfattere som vet når det er best å holde kjeft?

Baldysz driver selv en gård på Vestlandet, og har tidligere bare skrevet ei bok under eget navn. Men han er likevel en erfaren forfatter. Under pseudonymet Karen Støylen skriver han nemlig bokserien «Brenninger», om drama på Mørekysten på 1800-tallet. Disse hører til blant det som med et misforstått uttrykk kalles «lett litteratur».

Men selv om Baldysz ikke bruker sin aller fineste penn når han lager en brenning til, er det imponerende å gi ut ni bøker på ti måneder. Prøv å gjøre det selv om du tror det er så lett.

Egentlig vet jeg ikke hvorfor jeg liker «Vardane» så godt. Spesielt i begynnelsen har Baldysz oversett noen overtrøtte språkbilder. Kanskje skjønner du slutten for tidlig. Men magien er der, og den fungerer om du er i humør til det.

Jeg vil uansett mye heller lese bøker som dette, om fengende folk med pirrende problemer, enn om enda en middelaldrende, mislykket eksistens som leter etter meningen med livet, eller nok en sutrete storbyfis i 20-årene som har avslørt at meningen ikke finnes.

Publisert: