Amerikarikets vekst og fall

BOK: Når den nye herskeren må innsettes beskyttet av tungt bevæpnete legioner, er det åpenbart at imperiet er i krise.

Nasjonalgarden er satt inn for å beskytte den nye amerikankse presidenten som innsettes onsdag 20. januar. Foto: J. Scott Applewhite / AP

  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grade: 5 out of 6

Espen Hammer: USA – en supermakt i krise. 152 sider. Kagge.

I 2002 ga den franske demografen Emmanuel Todd ut boken «After the empire». Der beskrev han USA som en moderne utgave av det romerske riket i dets forfallsperiode; en kjempe på leirføtter, med politiske institusjoner som ikke lar seg reformere, som setter seg i stadig større gjeld for å beholde sin militærmakt, samtidig som ulikhetene og misnøyen vokser på hjemmebane. 

Todds renommé som sannsiger ble etablert da han allerede i 1976 forutså at Sovjetunionen var på vei mot økonomisk og politisk kollaps, basert på demografiske indikatorer som økende spedbarnsdødelighet. I dag ligger USA på 29. plass blant 35 OECD-land i spedbarnsdødelighet, og de politiske institusjonene er mer forkalket og vanskelige å reformere enn noensinne. Forfallet åpenbart for de fleste. To av tre amerikanere mener at landet er på feil kurs, og det går knapt en uke uten at det kommer en ny bok som beskriver det Todd forutså for 19 år siden. 

Én av disse bøkene heter presist nok «USA – en supermakt i krise», og er skrevet av Espen Hammer. Han har bodd i USA de siste 20 årene, og er professor i filosofi ved Temple University i Philadelphia. Uten noen referanse til Todd nevner Hammer spesifikt statistikken over spedbarnsdødelighet, og omtaler den som et eksempel på at USA på mange områder er «på nivå med fattige afrikanske stater».

Espen Hammer viser i sin bok at USA på mange områder er «på nivå med fattige afrikanske stater».

Boken, et 150 sider langt essay, er skrevet ferdig etter valget, men før stormingen av kongressen på Capitolhøyden – en hendelse som kunne gått rett inn i en film om romerrikets fall.

I motsetning til hva Anne Applebaum gjør i sin nye bok (omtalt i Aftenbladet 13. januar), anlegger Hammer et progressivt perspektiv og forklarer det pågående sammenbruddet ut fra den nyliberale økonomiske politikken som har vært ført siden Reagan var president – og som ikke ble fraveket av demokratene Clinton og Obama.

Hammer tar utgangspunkt i den tyske sosiologen Ulrich Becks beskrivelse av risikosamfunnet, der båndene mellom menneskene løses opp, og hvert individ alene bærer risikoen for sin egen skjebne. I Hammers beundringsverdig klare og lettfattelige beskrivelse er den amerikanske borgeren en frittstående aktør på et marked, i skarp konkurranse med alle andre. Når ingenting er stabilt og det ikke finnes noe sikkerhetsnett, blir alle frittstående investorer i sin egen skjebne, og har investorens behov for å vite mer enn konkurrentene. Det forklarer det enorme informasjonsbehovet, i økende grad levert av teknologiske giganter som befester USAs plutokratiske karakter. 

Selv om Reagan, inspirert av økonomer som Milton Friedman og Friedrich Hayek, gjorde risikosamfunnet til et ideal, mener Hammer at røttene til denne tenkningen stikker dypt i amerikansk historie. Den kom med frontier-erfaringen, der individer brøt ut av det kollektive og demokratiske settlersamfunnet for å jage lykken alene. Det har gått bra i enkelte perioder, men det vi nå opplever, likner mye på perioden fra 1880 og fram til krakket i 1929, med stadig sterkere karteller og tette forbindelser mellom kapital og politikk, med økende korrupsjon. I en slik situasjon taper både arbeiderklassen og middelklassen.

Selv om Hammer mener at den nye amerikanske venstresiden, representert ved folk som kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez, skaper et visst håp om endring, er hans konklusjon like dystopisk som Todds. Hammer frykter at det ikke vil være mulig å gjennomføre noe som likner på Roosevelts New Deal, men at USA i stedet vil bevege seg enda lengre i autoritær retning, og ende som et oligarkisk orientert illiberalt demokrati. 

Det er en klar mangel ved en ellers utmerkete bok at Hammer ikke drøfter religionens plass i det amerikanske samfunnet. Mobiliseringen av de hvite evangelikale velgerne hører absolutt med i en analyse av de kreftene som driver splittelsen.

Emmanuel Todd avsluttet sin bok med en konstatering av at USAs forfall ville fortsette. Fra hvert sitt ståsted på henholdsvis den liberale høyresiden og den progressive venstresiden bekrefter Anne Applebaum og Espen Hammer at han hadde rett. Applebaum er litt mer optimistisk og tror at pandemien kanskje kan bidra til kursendring. Hammer avslutter dystopisk og skriver at «USA kan meget vel ende opp som en slags gigantisk bananrepublikk med et mikrosegment av offentlig støttede mangemilliardærer stilt overfor et folkehav i fattigdom og ufrihet».

Bildene fra Washington i disse dager svekker ikke akkurat en slik spådom.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Sven Egil Omdal
  3. Anmeldelse
  4. USA
  5. Sakprosa

Mest lest akkurat nå

  1. 2,5 timers køkaos i Stavanger. Elbiler gikk tom for strøm og skapte ny kø

  2. Slangen lå og lurte bak ripsbærbusken på Vaulen

  3. Etterlyser ungdommer med hette­genser etter forsøk på innbrudd

  4. – Det er ingen ubety­delig gruppe som dis­krim­ineres når det gjelder til­gang til våre restauranter

  5. På visningen gikk folk i kø, og budrunden tok av: – Det vi likte her, var at alt så autentisk ut

  6. 23-åringen fra Tananger har høydeskrekk. Nå skal hun stupe fra 10 meter i OL