Søvndyssende sex, dop og rock’n’roll

BOK: Tross i et pirrende plot greier ikke Alexia Bohwim å puste liv i karakterene.

Alexia Bohwim er født og oppvokst på Frogner i Oslo.
  • Anna Serafima S. Kvam
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 2 out of 6

Alexia Bohwim: «Frogner Babylon». Roman. 272 sider. Cappelen.

De spik, spenna gærne karakterene i Alexia Bohwims litterære verden kunne blåst som et friskt pust over en samtidslitteratur hvor den streite middelklassen dominerer. Kunne, vel og merke. For «Frogner Babylon», Bohwims fjerde roman, er like påfallende monoton som forløperen «Frognerfitter» (2008), mengden rus og sex tatt i betraktning.

Utroskap og illegale substanser er det nok av. Billie Bohr nærmer seg 50 og er klar for å gjenerobre Frogners ryktebørs; nå vil hun lage film av furore-boken hun har ført i pennen siden lesernes forrige møte med jeg-fortelleren på beste vest. Dermed fylles Billies tilværelse brått av noe mer enn flyktig sex, hverdagsfyll og vestkantidyll.

Ispedd repetitive skildringer av Frogner og bydelens hvermannsen konstrueres et plot med forgreininger bakover i tid. Billie innleder et forhold til innehaveren av filmproduksjonsselskapets ektemann. Supplert av denne runddansen av et sidesprang velter det spøkelser ut av skapet: Brannen og bestevenninnen Susys død, som avsluttet «Frognerfitter», ser ikke ut til å være oppklart.

For å veve intrigen ihop må forfatteren ty til krumspring fra en sprøytenarkoman dopselger bosatt langs Frognerbekken og la en forsmådd Billie ilegges diverse besøksforbud etter distribusjon av nakenbilder. Her er intet for usannsynlig og ingen livsform for burlesk. Problemet er først og fremst nettopp det: Fortellingen slutter raskt å sjokkere når omtrent alle karakterene alltid er like grenseløse.

Tegningen av Billies relasjoner, eller mangel på sådanne, blir etter hvert like stillestående som miljøbeskrivelsene. Unntaket er fortellerens hund: Kjell-Elvis har et lite, bankende hjerte, en snute med konsistens som engelsk lakris og humper av gårde langs tåkekledde gater ikledd en koksgrå støvfrakk. Den pesende mopsen fremstår etter hvert som romanens mest levende figur.

Skildringen av Billies relasjon til sønnen Mike og elskeren Noah er dessverre like grunne som beskrivelsen av Kjell-Elvis er varm og nyansert. Dermed blir Frogners fruer og fanter til strekfigurer på en blek bygårdsbakgrunn, som det er vanskelig å tro på at Billie virkelig elsker og hater.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Enda en thriller om terror i Oslo og gisler i Syria? Ja, og denne er god!

  2. «Lovende» skrev an­meld­eren sist. Nå er han skuffet

  3. Visuelt til­trekkende og ytterst peda­gogisk

  4. Er det mogleg at etter­ordet kan vera den beste delen av ei bok? Det påstår Aften­bladets kritikar her

  5. Sexorientert terapi-roman

  6. Først og fremst spennende og velskrevet, og som bonus kan du lære noe

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse