Blandet mottakelse for «Nordsjøen» – fra treere til «en oppvisning»

Storfilmen «Nordsjøen» fikk svært blandet mottakelse av norske kritikere sist uke. Fredag kan publikum selv vurdere katastrofefilmen.

Aftenbladets anmelder Kine Hult trillet treer på terningen. Hun ga ros til hovedrolleinnehaverne Rolf Kristian Larsen, Henrik Bjelland og Kristine Kujath Thorp som har ulike arbeidsoppgaver i oljeindustrien. En del logiske brister trekker ned. Hult reagerer også på at mye blir fortalt i stedet for å bli vist: «Det viser seg at en plattform har «gått ned», og våre venner må undersøke om det finnes overlevende og/eller døde medarbeidere som har gått ned med den. Kanskje skyldes det budsjettmangler, men hva med å vise oss, som tross alt er på kino for å se katastrofefilm, at plattformen kollapser?»

Hult avslutter sin anmeldelse slik:

«Men igjen, vil du bare ha lett underholdning, gjør filmen så absolutt jobben. Og det er ikke usannsynlig at den kan funke godt til å fyre opp stemningen på neste årsmøte i MDG.»

VG landet også på treeren: «Nordsjøen» er solid konstruert, basert på den typen renskåren effektivitet vi kjenner fra den amerikanske actionfilm-dreieboken. Vi får vite nøyaktig det vi må vite om hovedpersonene i den – ømme kyss, et søtt barn – for at vi skal kunne bry oss, og ikke en tøddel mer. De spektakulære, dataanimerte katastrofe-sekvensene, hvori plattformer og svære skip blir slukt av havet, er imponerende nok, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å bergta folk som har sett (katastrofe-) film før.»

Aftenposten var mye mer positiv og landet på karakter 5:

«Tidenes beste norske oljefilm er på vei til kinosalene. Nordsjøen holder pusten for deg i 105 minutter. Regissør John Andreas Andersen øvde seg på katastrofefilm med fengende Skjelvet i 2018. Nå skrur han alle ventiler til. Familiedramaet er vondere. Spenningen er villere. Rollegalleriet er nær perfekt meislet ut. Nordsjøen er en oppvisning i effektiv sjangerfilm.»

NRK Filmpolitiet hadde også sine innvendinger: «Filmen ville trolig vært enda bedre om historiens miljøproblematikk hadde tatt større plass, og ikke bare vært rammen rundt spenningen. Dette er likevel brukbar underholdning i et uvanlig stort format for en norsk film, sågar produsert under en pandemi.»

Vårt Land skrev at «Regissøren pendler mellom personene som kjemper for å overleve ute i havet og aktørene i oljeselskapets kontrollsentral på land som må hanskes med store dilemmaer og ta brutale beslutninger. Men bilder av ansatte foran overvåkingsskjermene har likevel noe grått og sterilt over seg som skaper avstand til de pågående ødeleggelsen ute i havet.»

Dagbladet landet på en firer: «Både den potensielt enorme miljøkatastrofen og alle de andre dramatiske menneskeskjebnene forsvinner i skyggen av Sofia og kjæresten. Vi bare aner konturene av dem gjennom samtalene i toppetasjen hos Saga. Det gjør at avslutningen kjennes som et antiklimaks: Var dette alt? Hva med resten? Alle de store ordene, og så kom det ikke mer?»