Stor støtte til #metoo på tvers av kjønn, lønnsnivå og landsdeler

Nær to av tre nordmenn mener #metoo-kampanjen har redusert seksuell trakassering i samfunnet. Like mange menn som kvinner er enig i dette.

  • Thea Storøy Elnan
Publisert: Publisert:

På verkstedet til Toyota AS’ skadesenter i Lierskogen er det bare én kvinne. Ikke engang på veggene er det damer. Slike plakater ble fjernet for en tid tilbake.

Grethe-Lill Livingston Lindtveit er på sitt andre år som lærling i bilforhandlerbedriften Bauda og pusser ned lakken på en bil. Hun er en av rundt seks kvinner av totalt 64 lærlinger i Bauda-konsernet i år.

– Det kan til tider være utfordrende å være jente på en mannsdominert arbeidsplass. Det er nok ikke alle som hadde turt å si ifra hvis noe hadde skjedd, sier Lindtveit.

Grethe-Lill Livingston Lindtveit synes det er bra at arbeidsplassen har opprettet et kvinnenettverk for lærlingene i Bauda. – Det er ganske mange mannfolk i bransjen. Det er ikke alltid like lett, sier hun. Til venstre Morten Bøe Utheim. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Bauda tok grep etter at de avdekket noen tilfeller av seksuell trakassering blant lærlingene. Plakatene forsvant, de startet et kvinnenettverk og et opplæringsprogram. En ekstern coach går igjennom lovverket med lærlingene, hva som er grei oppførsel og ikke, og gjør dem bevisst egne grenser.

Etter #metoo har også alle lærlingenes ledere vært på kurs for å lære hvordan man skal håndtere varsler.

Stor enighet om #metoos betydning

Det er snart ett år siden avsløringene om film-mogulen Harvey Weinstein ga startskuddet for #metoo-kampanjen og en voldsom debatt internasjonalt, også i Norge.

Kampanjen fikk kritikk for å være et elite-fenomen. Flere omtalte kampanjen som et «hylekor» og «overdrevet», og mente de hadde fått nok. Andre mente #metoo bare kom til å være et blaff.

Men ferske tall fra en undersøkelse utført av Respons Analyse i samarbeid med Aftenposten, viser imidlertid at #metoo har hatt resonans langt utenfor hovedstaden. Den sterke støtten til kampanjen gjelder ikke bare i Oslo eller blant kvinner. Den er stor blant alle samfunnsgrupper, på tvers av alder, kjønn, bosted, utdanningsnivå og lønnsnivå.

Grethe-Lill Livingston Lindtveit er vant til å omgås gutter og trives godt som lærling i en mannsdominert bedrift. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Lindtveit mener #metoo har endret måten folk snakker til hverandre på arbeidsplassen hennes.

– Det er ikke lenger like mye mannesnakk om jenter, slik det gjerne er på verksteder. Guttene har skjerpet seg og tenker mer over hva de sier, sier Lindtveit.

Stor oppslutning blant menn

Aftenpostens undersøkelse viser at to av tre nordmenn mener #metoo-kampanjen har bidratt til å redusere seksuell trakassering i samfunnet.

Like mange menn som kvinner er enig i dette.

– Det er veldig mange. Dette viser at kampanjen har truffet bredt og at #metoo har satt seg i samfunnet, sier Mona Bråten, forsker ved Fafo og en av dem som har forsket mest på seksuell trakassering i det norske arbeidslivet.

Hele fire av fem er enig i at #metoo-kampanjen satte søkelys på et reelt problem i samfunnet. Bare fire prosentpoeng skiller menn og kvinner.

– Tallene i undersøkelsen viser at #metoo ikke bare var et blaff, som noen først fryktet. #metoo ble ikke glemt etter at spotlighten ble skrudd av, sier Bråten.

Mona Bråten er forsker ved Fafo og en av dem som har forsket mest på seksuell trakassering i det norske arbeidslivet. Foto: Jan Tomas Espedal

– Truffet en grunnleggende problemstilling

Selv om kvinner er mest utsatt, mener hun tallene viser at menn ikke bagatelliserer problemet.

– Det kan hende det er en del menn der ute som synes den etablerte trakasseringskulturen ikke er ålreit og at dette er holdninger som tilhører en generasjon som er på vei ut, sier Bråten.

De med opptil tre års utdanning og de som har en årslønn på under 500.000 er noe mindre enig i #metoos viktige samfunnsbidrag enn de med høyere utdanning og lønn. Men forskjellene mellom de ulike samfunnsgruppene er likevel så små at det overrasker forskerne.

Deriblant Mari Teigen, forskningsleder for CORE – Senter for likestillingsforskning.

Mari Teigen er forskningsleder for CORE – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning. Foto: Institutt for samfunnsforskning

– Jeg tror den brede oppslutningen til #metoo handler om de samme mekanismene rundt reservasjonsretten: Likestillingssaker som kjennes tett på kroppen treffer mye bedre enn spørsmål om hva man mener om kvotering eller om likestillingen er kommet langt nok. På sitt beste har #metoo-debatten truffet en grunnleggende problemstilling om hva likestilling og likeverd handler om, sier Teigen.

Mest oppslutning i offentlig sektor

Etter #metoo har Bauda satt mer fokus på opplæring om seksuell trakassering i alle ledd, forteller Hans Konrad Østern, daglig leder ved Bauda-konsernets opplæringskontor for bilfag.

– Særlig hvordan man varsler og at den som varsler skal bli tatt seriøst, sier han.

Daglig leder ved Bauda-konsernets opplæringskontor for bilfag ønsker seg flere kvinnelige rekrutter til bedriften. – Det er få kvinnelige søkere, selv om vi gjerne skulle hatt flere. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Grete-Lill Livingston Lindtveit sier hun ikke ville hatt problemer med å si ifra om dårlig oppførsel, men mener opplæringsprogrammet for lærlingene er bra å ha. I tilfelle trakassering plutselig skjer på arbeidsplassen.

– Da er det fint å være trygg på at det blir håndtert ordentlig, at man ikke trenger å være redd for å si ifra, sier hun.

Blant yrkesaktive er det noen flere som mener kampanjen har bidratt til å redusere seksuell trakassering, sammenlignet med dem som ikke er yrkesaktive (62 mot 56 prosent av de spurte). Det er særlig ansatte i offentlig sektor som mener kampanjen har bidratt (66 prosent).

Kampanjen har i noen grad fått mer støtte på Østlandet enn i resten av Norge. Men det er bare et par prosentpoeng som skiller regionene i hvor mye innbyggerne mener kampanjen har bidratt til å redusere seksuell trakassering og hvorvidt #metoo satte søkelys på et reelt problem.

Én av 20 har opplevd seksuell trakassering

Men på tross av bred støtte til #metoo, svarer 8 prosent kvinner og 3 prosent menn at de selv er blitt utsatt for seksuell trakassering i løpet av det siste halvåret. Tidligere spørreundersøkelser, blant annet fra Fafo og Levekårsundersøkelsen, viser samme resultater.

Tilsammen 7 prosent sier de har observert seksuell trakassering av andre i samme tidsrom.

– Vi vil nok aldri bli kvitt seksuell trakassering fullstendig, men alt i alt viser undersøkelsen at vi er i en positiv utvikling, sier Fafo-forsker Mona Bråten.

Mari Teigen tror kampanjen har endret hva slags verktøy ansatte kan bruke i møte med trakassering.

– Vi har fått flere redskaper som gjør det lettere å identifisere seksuell trakassering for den enkelte. I tillegg har de fleste organisasjoner måttet tenke igjennom hvilke varslingsrutiner de har og hvordan de skal håndtere saker om seksuell trakassering. Det er veldig positivt.

Publisert:
  1. Seksuell trakassering
  2. Debatt
  3. Likestilling
  4. Norge
  5. Kjønn

Mest lest

  1. To mindreårige gutter siktet etter knivstikking på Revheim

  2. Politiet søker etter mann som truet ansatte på bofellesskap

  3. Hun har en Porsche i roségull: – Nå som verden er så trist, trenger vi farger

  4. Fire nye smitte­tilfeller i Stavanger – ingen i Sandnes eller Sola