Aksel for president!

Kneet knirker. Ellers er Aksel Lund Svindal en lytefri type i en lytefri film om seg selv.

Dokumentaren «Aksel» følger alpinlegenden Aksel Lund Svindal gjennom opp- og nedturer.
  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

«Aksel». Dokumentar. Med: Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud, Simen Lund Svindal, Bjørn Svindal. Regi: Even Sigstad, Filip Christensen. Tillatt for alle. 1 time og 50 minutter.

Aksel Lund Svindal er ekstremt lett å like. Han er halvparten sympatisk og kjernekar, en slags kronprins Haakon, bygget som en gresk gud. Resten er et beist av en idrettsutøver, en vinner og en maskin av en mann. Dersom han hadde stilt til valg, kunne han tatt over landet på et kvarter.

Dokumentaren «Aksel» flytter ikke en millimeter på det inntrykket.

I den grad det er en fasade å komme bak, får vi små glimt av en liten familie som måtte klare seg uten moren, som døde tidlig. Vi får også noen passasjer om Simen, som var et stort talent før skadene satte en stopper for hans drøm. Historien om å være «broren til Aksel» er det mer mat i enn det vi får servert, men vi forstår at det både er stas og vanskelig. I en lignende situasjon er landslagskompis Kjetil Jansrud, som lever litt i skyggen av Lund Svindal, selv om også han vinner store ting i bakken. Én gang fortelles det om gnissing mellom de to. Resten er fryd, gammen, samhold og kameratskap. Det eneste som knirker er kneet.

To minutters drama

Filmen byr altså på lite dyneløfting, drittgraving og skandaler. Hvorfor? Vel, trolig fordi det ikke er noe å hente. Dramatikken i Aksel Lund Svindals liv handler om de to minuttene det tar å komme seg gjennom en utfor- eller super g-løype. Og der er det mer enn nok å ta av: OL, VM, verdenscup, mannens hvite hval – Hahnenkamm-rennet i Kitzbühel – og ikke minst de to-tre potensielt karrieretruende skadene etter dramatiske fall.

Det er her vi starter, med Lund Svindal på operasjonsbordet, og der skal vi flere ganger. Vil han komme tilbake? Orker han blodslitet det er å trene seg opp? Blir han like god som han var? Spenningen er minimal for alle som har fulgt alpinsporten. Vi vet hvordan det går. Likevel klarer filmskaperne å mane fram en dramaturgi her, bygge opp mot stadig nye mål, vise en utøver som jobber, sliter og stadig må forholde seg til filmens og karrierens finale: Når der det slutt?

Aksel Lund Svindal på vei ut fra operasjon, en situasjon han ble veldig godt kjent med i sin karriere.

Mellom spektakulære bilder av skikjøring, jubel og de obligatoriske filmsnuttene fra barndommen humper hovedpersonen rundt på krykker, sykler og tar seg til kneet. Han tar seg til kneet, tar seg til kneet og tar seg til kneet. Kan det holde?

Nå toppen, tryne og komme tilbake

Det filmen skulle mangle av personlig drama og «the dirt», tar den langt på vei igjen i sin gode og litt stille beskrivelse av en mann som gjør det han må for å vinne, eller «gjøre det jeg elsker mest», som det jo heter. Vi får ikke vite noe vi ikke visste fra før, men vi får en sammenhengende innsikt i hva en idrettsutøver må gjennom for å nå toppen, tryne og komme tilbake. De drepende kjedelige periodene med opptrening, presset, gleden, nedturene og filmens kanskje fineste fortelling: Det tveeggede sverdet med å drive individuell lagsport. Lund Svindal, rett etter å ha kommet i mål i OL-utforen, forteller Kjetil Jansrud alt om løypa og forholdene, vel vitende om at dette gir Jansrud en større mulighet til å ta OL-gullet fra ham. De er bestekompiser og arge konkurrenter, noe som gir en fascinerende dynamikk.

Ok, så er dokumentaren litt for lang, og den er ganske hyllende, nesten reklameaktig, på Aksel Lund Svindals vegne. Kanskje er det sånn fordi fyren rett og slett er hel ved, en kjernekar og en helt fantastisk idrettsutøver. Han personlige liv får vi vite lite om, kanskje fordi det er ganske kjedelig. Vi hører mye om familiens samhold, men ikke noe om kjærester, ingenting om penger og lite om hurlumheien rundt alpinsirkuset. Alt handler om to minutter i utforløypa og én manns kamp mot de andre, og mot sin egen skrantne kropp. «Aksel» hyller idrettens kjerneverdier. Samhold, konkurranse, glede og sterke prestasjoner.

Så, altså, en lang dokumentar om en tilsynelatende lytefri norsk helt. Det høres kanskje ikke så spennende ut, men filmen har det til felles med hovedpersonen at de er nesten umulig å finne noe å mislike.

Publisert:

Film- og tv-anmeldelser

  1. Den eldste Egersund-cowboyen: Et stille og fint portrett

  2. Går det an å teikna ein dokumentarfilm om Taliban? Absolutt!

  3. Burde vært bedre

  4. Dersom Aksel Lund Svindal hadde stilt til valg, kunne han tatt over landet på et kvarter

  5. Det er lett å forstå hvorfor hun vant prisen for beste skuespiller i Cannes

  6. Kan man forelske seg i en robot? Denne filmen prøver å svare på det

  1. Film- og tv-anmeldelser
  2. Aksel Lund Svindal
  3. Kjetil Jansrud
  4. Film
  5. Kino