Klimaangst og økosorg

Velskrevet og foruroligende om økologisk og personlig sammenbrudd.

Sara Sølberg, født i 1983 i Trondheim, debuterte med romanen «Seismiske smell» (2016), som hun ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris for.
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Sara Sølberg: «Sarabande». 288 sider. Oktober.

I psykiatrien spør man nå om klimakrisen har skapt en ny pasientgruppe som er tynget av klimaangst. Sånn sett treffer «Sarabande» av Sara Sølberg (f. 1983) problemets kjerne, idet den 31-årige, gartnerutdannede jeg-fortelleren Silja tydeligere enn de fleste ser endringene i naturen, samtidig som hun selv står foran et mentalt sammenbrudd.

Fortellerteknisk og tematisk minner dette om Sølbergs gode debutbok, «Seismiske smell» (2016), der en ung kvinnes hjerteoperasjon skrives sammen med åpenbaringer om det sårbare livet i havet.

I «Sarabande», som dels spiller på dansen, dels på Bach og muligens også på Bergman, blandes sterke naturobservasjoner, symboltunge ledemotiver og et uavklart forhold til en morsskikkelse (far er ikke nevnt i teksten) med minner, epikriser, nyheter og essayliknende refleksjoner.

Romanen domineres av sterke undergangsfornemmelser og eksistensielt alvor. Sølberg støtter seg til vitenskap og fakta og gjennomgår med poetisk følsomhet klodens og menneskets utviklingshistorie i forsøket på å innsirkle sykdommen som både Silja og jorden lider under. Hun problematiserer samtidig begrepene sannhet og virkelighet.

I løpet av en ekstraordinær varm sommer oppløses bokstavelig talt virkeligheten foran øynene på jeg-fortelleren, som på kafkask vis ser forfallstegn overalt og får leiligheten invadert av insekter. Til sist erfarer hun selv verden som insekt og fugl, gjennom sterke sanseinntrykk, omgitt av skriket i allnaturen: Jeg hører mikroorganismer, nematoder og bakterienes sang gjennom jordmørket.

Hun får diagnosen paranoid schizofren, og opplevelsene hennes avvises som psykosefremkalte hallusinasjoner. Hun befinner seg på sett og vis i en slags limbo, mellom det virkelige og uvirkelige, liksom i drøm og søvn, der nye, intense og tilnærmet religiøse erkjennelser oppstår: Verdens tilstand kringkastes direkte inn i meg.

Når hun etter flere måneder skrives ut, er noe endret, men likevel fortsetter alt som før. I fortsettelsen er spørsmålet om hvordan hun kan leve videre med innsiktene psykosen har gitt henne og vissheten om at ingenting ved livet mitt er bærekraftig. «Sarabande» er slik blitt en intelligent, krevende og høyaktuell roman, som stadfester inntrykket av Sara Sølberg som en usedvanlig evnerik og spennende forfatter.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Skikkelig ned­tur for suksess­for­fatter

  2. Enda en thriller om terror i Oslo og gisler i Syria? Ja, og denne er god!

  3. «Lovende» skrev an­meld­eren sist. Nå er han skuffet

  4. Visuelt til­trekkende og ytterst peda­gogisk

  5. Er det mogleg at etter­ordet kan vera den beste delen av ei bok? Det påstår Aften­bladets kritikar her

  6. Sexorientert terapi-roman

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse