Sorry folkens, dette er virkelig svakt

KRIM: Nå har vår anmelder lest enda en av bøkene i Oxen-serien. Han lover at det blir den siste.

Jens Henrik Jensen har stor suksess med sin Oxen-serie. Det kan ikke vår anmelder begripe.
  • Tarald Aano
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 2 out of 6

Jens Henrik Jensen: Gladiator. Oversatt av Henning Kolstad. 495 sider. Aschehoug.

Mange ekssoldater fra Afghanistan, Irak og Balkan må ha det ille nok med sine posttraumatiske stresslidelser om de ikke også skal belemres med helte- og skurkeroller i virkelig svake krimromaner. Jeg har aldri vært spesielt stor fan av Jens Henrik Jensens serie om Niels Oxen, men har kjempet meg gjennom over to tusen sider så langt. Femte forsøk, «Gladiator», tegnet lenge til å bli den beste – men så rakner det fullstendig.

Les også

PÅSKEKRIM: Verdens dårligste åpning

Les også

Dødelig spenning? Nei, drepende kjedelig

Les også

Oxen-serien: Dansk og dårlig (og aaaltfor langt!)

Oxen, den motvillige og traumatiserte helten, jobber fortsatt sammen med den enbente etter­forskeren og den slitne etterretnings­sjefen (som nå er pensjonist). Denne gang handler det om eks­soldater som dør, og flere av dem knyttes til et behandlings­senter for krigs­veteraner. En god stund ser det ut til at dette handler om internasjonal storpolitikk og hemmelige tjenester, men dessverre er det bare enda en historie om menneskelig forfall – helt uten psykologisk dypde, helt uten nyanserte karakterer, og helt uten overraskelser.

Det siste er ille for en krim/thriller. Dertil er Jensen også denne gang meget lettvint i sin fortellerstil. Selvsagt kryssklipper han handlingstrådene på samme vis som nesten alle andre spenningsforfattere, og det er verken avansert, nytt eller elegant. Dessuten åpner han nesten hvert eneste kapittel med avsnitt der leseren hører om en «han», en «hun» eller en «de». Hvis målet er å skape en slags spenning knyttet til hvem det er vi nå skal møte, funker det på ingen måte. Det blir bare jålete.

At han på slutten må ty til den største nødløsning av dem alle, å introdusere en figur som knytter alle løse tråder sammen ved å fortelle både etterforskere og leserne hva dette egentlig handler om, er en fallitterklæring.

Jeg har tidligere lovet meg selv å ikke lese flere Oxen-bøker.

Etter den femte skal jeg holde det løftet.

Publisert: