Ung kjærlighet i klassesamfunnets vold

BOK: Komplekst kjærlighetsdrama som rører mer enn det overrumpler.

Publisert: Publisert:

Aftenbladets anmelder liker Sally Rooneys «De andre». Foto: Scanpix/HENRY NICHOLLS

  • Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker
iconDenne artikkelen er over ett år gammel
Grade: 5 of 6 stars

Sally Rooney: Alle andre. Roman. Oversatt av Tiril Broch Aakre. 269 sider. Armada.

«Samtaler med venner» (2018), debutromanen til irske Sally Rooney (f.1991), er en dialogdrevet, kriseladd tekst om kjønnsbaserte, klassestyrte konflikter i et Dublin der flytende følelser presser på, lojalitetsbånd settes på prøve, en kompleks kjerringknute av lengsler, lidenskap, lidelse avtegner seg.

Det motivisk-tematiske og språklige slektskapet med årets roman «De andre» er åpenbart, for igjen står vi overfor en scenisk basert tekst med kvikke, ledige dialoger spunnet rundt komplisert kjærlighet i klassesamfunnets tegn.

Handlingen åpner i småbyen Carricklea i Sligo-distriktet på den irske vestkysten i januar 2011, beveger seg så stort sett framover i tid, med et par dager eller opptil sju måneder mellom hvert nytt, datert kapittel, før historien om den skadeskutte overklassejenta Marianne og Connell, en begavet representant for kategorien «working class hero», endelig avrundes i Dublin i februar 2015.

I en tekst holdt i tredje person veksler de to om å bli tildelt synsvinkelen, slik at vi får begges opplevelse av det heftige kjærlighetsdramaet – for ikke å si lett gjennomskuelige, selvbedragerske, ja, direkte destruktive rollespillet – som utspiller i løpet av fire omskiftelige år, fra de to går på videregående skole i hjembyen til de må takle studentlivet ved Trinity College i Dublin.

I kapitlene om tenåringstida i Carricklea framstår den skoleflinke, populære Connell, den fotballspillende sønnen til en fattig, omsorgsfull vaskehjelp, som mer vellykket enn advokatdattera Marianne, også hun gløgg, men med en mor og en bror som får henne til å føle seg kald og lite attraktiv. Marianne er venneløs og ukysset, da hun og Connell brått innleder et intenst, seksuelt forhold, noe de begge, forgjeves, prøver å holde skjult for andre. Først da Connell sviker Marianne ved å invitere en annen jente på skoleballet, og hun -dypt såret - velger å slutte på skolen, opphører kontakten mellom de to.

Men de treffes snart igjen som studenter ved Trinity College, og der er rollene byttet om. Marianne har stor vennekrets, er uten pengeproblemer og kan sammenlignes med den grimme elling som endelig trer fram som en vakker svane, mens Connell er den supergløgge proletarsønnen som nå strever med å få endene til å møtes, føler seg deppa i møte med de overklassebarna han må forholde seg til, og til slutt oppsøker en terapeut for å mestre sjelemørket sitt.

Som man skjønner – her er kontrastmontasjene mange, de sosio-økonomiske skillene tydelige. Spesielt overrumplende er kan hende ikke dette melodramaet om to unge mennesker som er tatovert i hjerte for bestandig, mens de hver for seg, krampaktig, igjen og igjen, omtaler kjærligheten sin som et «vennskap».

Men om denne maktorienterte pasjonshistorien vanskelig kan kalles original, er den like fullt velformet, vakker, vond og gripende. Det holder lenge for meg.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Vil bytte bort 2. pinsedag som fridag

  2. Politiet nedringt om festklager

  3. To gutter på 14 og 16 år overga seg til politiet

  4. Halvparten frykter at det åpnes opp for fort

  5. – Jeg har vært interessert i planter så lenge jeg kan huske

  6. 68 alvorlige avvik i helsesektoren i Sandnes

  1. Roman
  2. Litteratur
  3. Bokanmeldelse
  4. Anmeldelse