Skal vi kunne velge døden selv?

SAKPROSA: Debatten om aktiv dødshjelp er nesten fraværende i det politiske Norge. Denne boken gir argumenter for å endre dagens lov.

Publisert: Publisert:

Fengselsdirektør Knut Bjarkeid fikk enormt mye oppmerksomhet i forbindelse med  Anders Behring Breiviks ankesak mot staten. Nå kjemper han for retten til aktiv dødshjelp. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

  • Sven Egil Omdal
    Journalist

Grade: 5 of 6 stars

Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri: Aktiv dødshjelp. Etikk ved livets slutt. 130 sider. Cappelen Damm Akademisk

«Jeg tror jeg kommer til å avslutte dette selv», sa fengselsdirektør Knut Bjarkeid. Dagsrevyen hadde laget en reportasje på mannen som kanskje mer enn noen har representert den humane kriminalomsorgen. Reportasjen endte med den dystre meldingen at Bjarkeid er diagnostisert med ALS, en sykdom som ødelegger de motoriske nervene i ryggmargen og hjernen, og gradvis og nådeløst tar førlighet og livsutfoldelse fra pasienten. Bjarkeid sa at han antakelig kommer til å dra til Sveits og dra nytte av landets tilbud om aktiv dødshjelp, mens han ennå er i stand til det. 

Forrige uke sa Roald Øyen, tidligere nøtteknekker i NRK, at han kommer til å gjøre det samme, heller enn at familien «må ta seg av et halvlik som ligger i en seng», som han sier til Se og Hør.

Flertall for

De to tenker som flertallet av befolkningen. En helt fersk undersøkelse viser at åtte av ti nordmenn vil tillate aktiv dødshjelp, på samme måte som Nederland, Sveits, Belgia. Luxemburg, Canada og enkelte amerikanske delstater allerede har gjort. Likevel er det ingen politisk debatt om temaet. Frp er alene blant partiene om å ville endre loven slik at nordmenn som velger å avslutte livet, kan få handlingen lovlig utført i Norge.

Skulle debatten komme, har de to filosofene Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri levert en kompakt, men grundig og balansert argumentasjon for liberalisering. Hvis pasienten lider uutholdelig, hvis det ikke er noen realistiske utsikter til bedring og hvis pasientene har tatt et kompetent, konsistent og upresset valg, bør samfunnet hjelpe til med å avslutte livet, mener de to.

Mange spørsmål

Før de kommer så langt, har forfatterne presentert argumentene for aktiv dødshjelp, og diskutert argumentene mot. Noen av disse strever de mer med enn andre: Hvordan kan vi diskutere aktiv dødshjelp for mennesker som er inne i livets siste fase, uten samtidig å senke de psykologiske skrankene for mennesker som kunne – og langt oftere burde – vært hjulpet til å leve videre? Og hvordan kan vi hindre at noen føler seg presset til å søke døden, ikke av egen vilje, men av engstelse for å være til byrde for familien eller samfunnet? 

Bokens fremste styrke er at den tar slike motargumenter alvorlig, og diskuterer dem grundig. Den dominerende tendensen i resonnementene er likevel at det ikke finnes noen motsetning mellom respekt for livet og aksept av døden. Vi forsøker å gi alle pasienter som vil kjempe mot døden den best mulige medisinske behandling. Den palliative pleie blir gradvis bedre for dem som er bortenfor medisinens rekkevidde eller som i stedet for behandling, velger å vente mest mulig smertefritt på slutten. Vi legger til rette for at de kan dø slik de ønsker. Ville vi bli et dårligere samfunn om vi også tilbød hjelp til dem som med åpne øyne og en bevisst vilje velger å gå døden et stykke i møte? Mange vil dø som de har levd, som «herrer i eget hus».

Ingen motsetning

Moen og Braanen Sterri avviser at aktiv dødshjelp står i motsetning til en best mulig livshjelp. Den som vil leve må få den beste omsorg vi makter å gi, men den som ikke orker å leve, bør også tas på alvor. Før de kommer så langt, har de ført en engasjerende dialogisk diskusjon om skjæringspunktet mellom liv, død og lidelse, med mange viktige avgrensninger. Når blir et barn kompetent til å ta den endelige beslutning? Kan psykisk syke vurdere sin egen situasjon godt nok til at de helt kan avvise at det finnes et bedre liv bakenfor lidelsen?

De to har valgt å styre unna den fagfilosofiske terminologien. Teksten i den lille boken er skrevet slik at språket ikke skal stenge noen ute fra en debatt som før eller siden vil trenge seg inn også på den politiske arena. 

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. «Firerbanden» har fått permitteringsvarsel

  2. 16-åringen stupte med hendene over hodet

  3. Ordføreren vil lage sjau

  4. – Vi ønsker ikke at politikerne våre er en del av en lønnsadel

  5. – Flyet har vore fantastisk å flyga

  6. Flertallet av lærerne klarte ikke å følge opp sårbare elever i hjemmeskole

  1. Aktiv dødshjelp
  2. Etikk
  3. Politikk
  4. Bokanmeldelse
  5. Sakprosa