Fra hevnroman til krimfloke

BOK: Helga Hjorth gjør et offentlig arkiv til et spennende oppholdssted for fortielser og familieforviklinger, moral og umoral.

«Arkivarens testamente» skildrer et komplisert familiedrama, men med ryddig konstruert intrige, mener Aftenbladets anmelder.
  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6
icon
Denne artikkelen er over tre år gammel

Helga Hjorth: Arkivarens testamente. Roman. 291 sider. Gloria forlag.

Helga Hjorth (1964) er den berømte og beryktede forfatteren Vigdis Hjorths lillesøster, men som opprinnelig selv ikke ønsket å bli forfatter før det kunne se ut som om Vigdis’ roman «Arv og miljø» fikk en demning til å briste. Selv om en leser uten personalkunnskap om forfatteren ikke en gang trengte å komme på tanken at «Arv og miljø» var annet enn diktning – en «roman», kunne den tydeligvis leses som en nøkkelroman fra forfatteren og familiens eget liv der arveoppgjør og incestuøse forhold er drivkreftene.

Det ble da også grundig gjort og publisert, og avfødte i sin tur for to år siden Helga Hjorths debutroman «Fri vilje». Den var et vektig innlegg i diskusjonen om kunstnerisk moral og samtidig et kampskrift mot «Arv og miljø» for å gjenopprette familiens kjønnslige og økonomiske ære, en litterære hybrid som også var en fin debutroman.

Helga Hjorth er jurist av utdannelse og arbeider som seniorrådgiver i Arkivverket. Hun er tydeligvis på hjemmebane når hun sentrerer handlingen i sin andre roman omkring riksarkivet og noen hovedpersoner som arbeider der. Den ene av dem er en høyt respektert, beundret og elsket arkivar, som ikke er med særlig lenge før han dør. Han etterlater seg det som Helga Hjorth skriver om i «Arkivarens testamente».

Hvis man forestiller seg et arkiv som et tørt og støvfullt sted for sirlig sorterte og katalogiserte gamle dokumenter og smuldrende papirer, så rommer det tvert imot et sydende lager av intriger, løgner og fortielser slik Hjorth skildrer det i denne spenningsromanen, som både er en kriminalroman, oppklaringen av generasjoners familiehemmeligheter, en flik av norsk verdenskrigshistorie, en innfløkt etikkdiskusjon, for ikke å snakke om korrupte forbindelser mellom politikere, embetsfolk og presse.

«Arkivarens testamente» skildrer et komplisert familiedrama, men med ryddig konstruert intrige. Og det demonstrerer mens det diskuterer hva historieskrivning består i. Sånn sett er Helga Hjorth på gjenkjennelig hjemmebane mens hun er i ferd med å skape seg et eget revir og forfatterskap. Skulle noe innvendes mot denne underholdende romanen, er det at den inneholder så altfor mange komponenter på sine 300 sider.

Publisert: