Kristen lovsangsmusikk fra Stavanger utfordrer Coldplay på iTunes

På én måned spilte 25 bibelskoleelever i Stavanger inn et album som nå er blant de mest hørte i Norge. Acta-lederen er opptatt av at lovsangen både kan gi gode og dårlige opplevelser.

I IMI-kirkens studio laget Acta-elevene hitlåter. Fra venstre: Sindre Supphellen, Brianel Cosme, Victoria Marie Joy Danka Askeland, Elise Steinsland, Marie Mjelstad, produsent Tore Kulleseid og Marlene Skulstad.
  • Magnus Kallelid
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Langt over både den britiske sangeren Adele og jazzlegenden Miles Davis. Rett under britiske Coldplay, som er kjent for sanger som «Viva La Vida» og «Fix You».

Der, på femteplass på topplista over ukens mest hørte album i Norge, ligger «Mysteriet» signert Acta lovsangsskole på Tjensvoll i Stavanger. Riktignok er dette topplista til iTunes, som ikke er det mest brukte digitale musikkbiblioteket man kan finne. Men likevel.

Les også

Spotify og iTunes tar over for platebutikkene

Albumet er spilt inn på Acta lovsangsskole i Stavanger, som tilhører IMI-kirken og har rundt 30 elever hvert år. De praktiserer musikk og lovsang, får bibelkunnskaper og reiser rundt og bruker det de har lært. Fjorårets elevkull lå fire døgn på førsteplass, forteller Thomas Wilhelmsen, som er leder for Acta lovsangsskole.

– Hvem er disse lytterne?

– Ifølge analyseredskaper vi har, er det folk mellom 18 og 25 år. Sannsynligvis kristne. Lovsangen har en bruksverdi for dem.

Hjelp av Hareide

For det er noe annet med denne musikken. Den brukes mye der kristne samles, i allsang som en del av tilbedelsen. Den moderne lovsangen ble en utfordrer til den tradisjonelle kirkemusikken da den skylte over Norge midt på 1990-tallet, etter først å ha oppstått i USA i 1970-årene. Etter hvert oppsto den karismatiske kirkebevegelsen Hillsong i Australia og forplantet seg i flere land. Hillsong blir sett på som en pionér innen moderne lovsang

Norge har også flere store lovsangsartister, og en av dem er Acta-leder Wilhelmsen selv. Og altså nå disse elevene hans.

– Hvordan lager man en sang som når opp til Coldplay på én måned?

– Det involverer jo 25 stykker, og de har nok markedsført seg selv internt i Kristen-Norge. Lovsangsskolen begynner å bli et kjent begrep der.

Han kan også fortelle om litt drahjelp av musikkmagasiner de har fått omtale i, samt at KrF-leder Knut Arild Hareide har omtalt albumet på Facebook-siden sin. Det hjelper jo på.

Vil være autentiske

– Hva med de som ikke er kristne? Er det noe i dette for alle?

– Jeg håper de synes det er kvalitativt bra og at de får et kunstnerisk utbytte av det. At det finnes en dypere respekt for kunsten uansett hva man tror på. Vi skal ikke være påtrengende, vi har ingen agenda med dette. Vi vil være autentiske og vise noe som er ekte for oss. Dypest sett handler det om å synge tilbake til Gud om det man er takknemlig for, forteller Wilhelmsen.

– Bare takknemlig? Noen mener det blir for mye glede i den moderne lovsangen og at den ikke dekker alle livets faser?

– Vi har ambisjoner om å klare også det. Men det er en utfordring, for lovsangen skal være til kollektiv bruk. Det er vanskelig å presse sorg på en hel forsamling og klage til Gud når ikke alle har behov for det.

Lovsangen er kjent for å skape sterke følelser av fellesskap, både mellom de som synger og en følelse av nærvær med Gud. I tillegg er det musikalske opplevelser, og Acta-elevene blander inn sjangere som også er populære i den verdslige musikken. På plata høres både rap og elektroniske elementer, og Wilhelmsen forteller at Acta-elevene lager lovsang basert på musikk de selv liker.

Men han er også ærlig på at lovsangsmusikk kan ha en manipulerende effekt dersom den ikke brukes på riktig måte.

Her kan du få en smakebit av Acta lovsangsskoles album.

En Lykke-Gud

– Musikk brukes mye i den moderne kirken. Musikken er en sjelsopplevelse, og stemningene i den legger føringer. Det kan skape opplevelser både på godt og vondt. Jeg kjenner tilfeller der det å blande musikk og religion har hatt tilbøyeligheter til å manipulere.

– Hva handler dette om?

– I våre kretser kan det eksistere en slags Lykke-Gud, i en herlighetsteologi som bare gir lette svar. Sånn er ikke livet. Og det er en innvending mot lovsangstradisjonen. Folk kan få et virkelighetsbilde som er banalt og enkelt. Vi er opptatt av å utvide det og gjøre musikken mer menneskelig.

– Hvordan gjør man det?

– Det handler om å være redelig og forvalte ansvaret på en god måte. Vi samarbeider med teologisk kompetente folk for å skille hva som er sant og ikke sant om Gud.

– Er suksessen deres et uttrykk for at mange trenger slike nyanser?

– Ja, det tror jeg kanskje.

– Stadig flere melder seg ut av statskirken, men samtidig kaller stadig flere seg personlig kristne. Kan suksessen deres være et uttrykk for det?

– Jeg har jo gitt mitt liv til dette, så det er kjekt om det stemmer.

Den gyldne middelvei

Men moderne lovsang er også blitt kritisert for å sette allsangsnytten over den musikalske kvaliteten, og at tekstene dermed blir for repeterende og banale. Det prøver lovsangsskolen på Tjensvoll så godt de kan å unngå.

– Ja, det er også en utfordring. Lovsangen har vært i en ungdomsfase rent historisk. De tradisjonelle salmene var overspekket, men så kom den moderne lovsangsbevegelsen og var mer repeterende og banal, som du sier. Den spilte mer på allsangsfaktoren enn på teksten. Vi prøver å bryte inn i en moden sesong og finne en gylden middelvei. Slik at lovsangen både kan handle om vanskelige ting og samtidig ha nytteverdi til bruk for allsang. Men listetoppmusikk generelt er jo ikke nødvendigvis så lyrisk moden, den heller, avslutter Wilhelmsen.

Les også

  1. Gand-presten skifter syn i homofili-saken

Publisert:
  1. Musikk
  2. Acta
  3. Stavanger
  4. Hillsong
  5. Knut Arild Hareide

Mest lest akkurat nå

  1. Cruise-film fra Stavanger skal ut i hele verden

  2. Ny direkterute fra Sola

  3. Gladmelding til Bryne-fansen: – En av de beste i ligaen

  4. Vinden skaper trøbbel – ferjer ble omdirigert til Hanasand

  5. Spotify fjerner Neil Youngs musikk

  6. De fleste ungene ble skremt og sprang bort, men fire ble med den fremmede mannen