En altfor lang og ganske kjedelig serie om kronprinsesse i eksil

NRK storsatsning «Atlantic crossing» er dessverre en skuffende opplevelse.

Sofie Helin spiller hovedrollen som kronprinsesse Märtha, som tilbrakte krigsårene i USA. Foto: Dusan Martincek

  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Atlantic crossing

Norsk dramaserie i 8 deler. Premiere på NRK søndag.

Grade: 3 out of 6

Det er sikkert mange historiske personer som ikke har fått den anerkjennelsen og oppmerksomheten de fortjente, og det er godt mulig at kronprinsesse Märtha, den kommende kong Olavs kone, var en av dem. NRK har med storserien «Atlantic Crossing» tatt på seg oppdraget med å skildre denne muligens undervurderte kvinnen, gjennom perioden hvor Norge var okkupert av Tyskland under annen verdenskrig. Etter å ha sett alle de åtte episodene, er det dessverre vanskelig å forstå hvorfor noen trodde de kunne skvise så mange timer drama ut av dette materialet. De som venter seg en spennende krigsserie vil utvilsomt bli skuffet, men jeg er jammen ikke så sikker på om serien vil appellere til kongehus-entusiastene heller.

Les også

På skolen følte han seg dum. Høytlesning var det verste Tobias Santelmann visste

Spennende start

Den begynner i det minste ganske bra. I løpet av noen dramatiske dager i april 1940 må den norske kongefamilien flykte når tyskerne angriper, og selv om vi har hørt og sett akkurat denne historien mange ganger før, er det unektelig spennende å se det fra de involvertes side. Så spennende at man nesten glemmer å irritere seg over mangelen på bilder fra militære nøkkelhendelser. Vi får bare høre at folk snakker om at et skip er senket i Drøbaksundet, og møtene med den invaderende styrken begrenser seg til en sur nazist som skyter kronprinsfamiliens hund når han oppdager at disse sentrale forhandlingskortene har klart å rømme.

Men irritasjonen over seriens nærsynthet melder seg etter hvert som den langsomme handlingen skrider fram. Det er mye møter og samtaler mellom ulike aktører som forteller oss hva som skjer, på en nærmest gammelmodig overforklarende måte. I en av de siste episodene sier Märtha til Olav at hun ønsker seg tilbake til slik ting var før. «Har du sett London?», repliserer Olav, for å illustrere at ting er så sønderbombet at de aldri vil bli som før. Og til det må vi seere bare svar nei, vi får se fint lite av krigens herjinger. Vi får derimot se mye til folk som har møter og selskaper og en og annen kjøretur i åpne amerikanske landskap.

Urealistisk og søkt

Serien handler altså først og fremst om den norske kronprinsfamilien, og da hovedsakelig om den rollen kronprinsesse Märtha spilte for den norske eksilregjeringen og krigens utvikling for øvrig. Jeg har ikke nok inngående historisk kunnskap til å avgjøre om det virkelig er riktig å gi henne så mye av æren for at president Roosevelt innførte låne- og leieavtalen i 1941, men i likhet med en del andre scener i denne serien virker det noe søkt. Men ok, serieskaperne har vært påpasselige med å informere om at serien bare er inspirert av virkelige hendelser, og regner vel da med å ha ryggen fri.

Det kan virke som om det aller mest interessante sporet de fant, var et rykte om at den amerikanske presidenten skal ha vært usedvanlig sjarmert av Norges svenske kronprinsesse. Dermed vier den helt ubegripelig mye tid til en ganske tannløs intrige, hvor kronprins Olav reduseres til en frustrert, sjalu og ganske urimelig ektemann, mens Märtha framstilles som et forvirret fjols som innimellom glimter til med noen ektefølte taler som endrer verdenspolitikken. Selv om man ser helt bort fra spørsmålet om dette er historisk korrekt eller ikke, framstår mye av dette som urealistisk i det universet denne serien tegner opp.

Den som gjør den klart beste figuren i serien er Kyle MacLachlan som den sjarmerende presidenten. Tobias Santelmann er også en god kronprins Olav, og Sofie Helin gjør en grei innsats som den frustrerte kronprinsessen, selv om hun ikke makter å gi henne spesielt mye dybde. Det er ikke nødvendigvis skuespillerens feil. Det er noe merkelig stillestående og gammeldags over hele serien, med mye oppstyltet dialog og ikke minst en overflod av begivenhetsløse transportetapper. Jeg tror kanskje ordet jeg leter etter er kjedelig.

Les også

  1. Prøvde å overtale moren til ikke å se «Exit»

  2. Broen-stjerne filmet i Stavanger

  3. NRK søker lokale statister til krigshistorisk storserie

Publisert:
  1. TV-anmeldelse
  2. Anmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Ønsker å leie ut til Ostehuset-lignende virksomhet

  2. Skole­barn, barne­hage­barn, bok­klubbens barn og barn av regn­buen regnes som samme kahoot, gitt at disse er nær­kontakter

  3. Mange sentrale politikere ble brått inhabile

  4. Braut Haaland slo Mbappé-rekord etter ny Champions League-dobbel

  5. Ostehuset sentrum stenger dørene - 16 mister jobben

  6. Oilers-jubelen fortsetter: Tok sin femte strake seier