Veronica Simoné Fjeld hardt ut mot Isabel Raad

Veronica Simoné Fjeld reagerer på måten Isabel Raad har håndtert kritikk på etter at hun trosset regjeringens anbefaling og reiste til Dubai. Presseetikk-ekspert mener slik håndtering av kritikk i verste fall kan bli et problem for demokratiet.

Veronica Simone Fjeld, også kjent som Yummymummy.
  • Amanda Aalerud
    Journalist
Publisert: Publisert:

– Kritikken jeg reiser mot Isabel Raad handler i mindre grad om hennes valg om å reise, og mer om måten hun har håndtert kritikken på, sier Veronica Simoné Fjeld, også kjent som Yummymummy.

Aftenbladet har vært i kontakt med Isabel Raad som ikke har besvart vår henvendelse.

Fjeld reagerer sterkt på at Isabel Raad har latterliggjort jobben til journalister som har tatt kontakt med henne i forbindelse med reisen og at hun har vært uforsiktig med å sladde navn på journalister og aviser.

– Hun har rett til å la være å kommentere, men når hun begynner å mate ut et bilde om at disse journalistene, som er nødt til å ta kontakt med Isabel Raad, «maser og spammer», da blir det feil.

Er du ikke helt oppdatert på influenserverden? Vi kan spole litt tilbake. Her er situasjonen kort forklart:

29. desember setter Isabel Raad seg på et fly til Dubai for å besøke kjæresten sin.
Samtidig fraråder regjeringen alle unødvendige reiser.
Isabel Raad har ikke besvart henvendelser fra mediene, men har ytret seg i sine egne kanaler.
Der har hun blant annet delt meldinger hun har fått fra det som visstnok skal være helsepersonell...
... som blant annet støtter valget om å reise.
Samfunnsdebattant, journalist og sykepleier Ingeborg Senneset, reagerer på dette og sier til TV2 at det er en uting at influensere poster meldinger fra det som angivelig er helsepersonell.
– I aller ytterste konsekvens kan folk bli skadet, smittet eller dø om de følger råd som ikke er fra helsepersonell, sier hun.
Veronica Simone Fjeld går hardt ut mot Isabel Raad på sin Instagram-profil.
Hun reagerer på måten Raad har håndtert henvendelser fra journalister og kritikken på.
Fjeld frykter at håndteringen i verste fall kan ha en slags Trump-effekt.

– Det kan ha en slags Trump-effekt

Både Senneset og Fjeld reagerer sterkt på måten noen influensere velger å forholde seg til kritikk på.

– Det kan ha en slags Trump-effekt. Hvis vi ikke snakker imot denne måten å håndtere kritikk på – så kan det bli normalen. Følgere blir i et slags ekkokammer og får et ensidig bilde av virkeligheten, sier Fjeld.

Hun mener det burde være retningslinjer og «regler» for hvordan influensere med en viss følgerbase, skal håndtere kritikk.

– Journalister må forholde seg til Vær varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg. Jeg stiller spørsmål ved om uthenging av journalister, slik Isabel Raad har gjort, egentlig er lov.

Delte bilder av meldinger

Alle som blir utsatt for kritikk i mediene skal få muligheten til samtidig imøtegåelse og tilsvar i saken hvor man blir omtalt. Men vedkommende som blir kritisert har all rett til å ikke uttale seg, slik Isabel Raad har valgt å ikke gjøre.

Fjeld mener måten Isabel Raad har opptrådt på i sosiale medier er problematisk.

På Instagram deler hun skjermbilder av meldinger hun har mottatt av journalister. På noen av bildene har Isabel Raad skrevet kommentarer som «omg, har journalister så lite å gjøre at jeg blir den viktigste nyheten» og «de fortsetter jakten på Norges viktigste nyhet».

– Dette skaper et feil bilde ovenfor leserne hennes om hvordan journalister jobber – det blir sett på som mas, istedenfor at det blir sett som det det er: at journalistene gir Isabel muligheten til tilsvar, sier Fjeld som selv jobber som journalist i TV Vest.

– Når hun tjener flere millioner kroner på å drive med påvirkning, har hun faktisk et ansvar.

Ekspert: Journalister må tåle å bli eksponert

Presseetikk-ekspert, Gunnar Bodahl-Johansen, mener at journalister må tåle at Isabel Raad viser bilder av meldinger de har sendt.

– Som journalist opptrer man i full offentlighet, da må man akseptere at arbeidet kan bli eksponert. Det at hun burde svare, det er noe annet. Alle som fremstår i det offentlige rom og forholder seg til et publikum, uansett hva det handler om, de må finne seg i å bli stilt til ansvar for det de gjør og sier.

Bodahl-Johansen mener derimot at det er et problem at influensere ikke forholder seg til etiske forpliktelser som for eksempel samtidig imøtegåelse.

– Journalistene i denne sammenhengen har ikke blitt gitt anledning til å svare for seg. Skal man angripe journalistene, burde man gi de muligheten til å svare.

Problem for demokratiet

Bodahl-Johansen peker på at det i større grad burde være etiske regler for influensere og at de burde ha en etisk forpliktelse til det de driver med.

– Det handler om samfunnsetikken. At mange influensere kaster ut meninger, uten filtrering, og at de ikke svarer for seg, er et problem. Når debatten blir flyttet til sosiale medier kan det bli et slags problem for demokratiet.

– Reaksjonene blant folk hadde vært helt sinnssyke

Fjeld mener reaksjonene hadde blitt store hvis andre kjente profiler i norsk offentlighet hadde forholdt seg til kritikk på samme måte som flere influensere.

– Hvis Petter Stordalen står i kritikk, så legger ikke han ut skjermbilder og håner journalister. Hvis andre maktpersoner som Stordalen eller Bent Høie hadde gjort nettopp det, da hadde reaksjonene blant folk vært helt sinnssyke.

Publisert:
  1. Isabel Raad
  2. Presseetikk
  3. Ingeborg Senneset
  4. Pressens Faglige Utvalg
  5. Kommentarer

Mest lest

  1. Mandag morgen går strømprisen til værs

  2. Da PST varslet helsevesenet på Kongsberg i 2018, var det en helt annen sak som vakte mest bekymring

  3. – Utfallet har blitt som det har blitt. Familien har hatt, og har, det tøft.

  4. Slik spredte smitten seg fra tv-kanalen til Sødal bedehus