Rutinert utkantkrim

KRIM: Jo, Camilla Grebe skriver bedre enn de fleste. Også i historien der det flerkulturelle Sverige møter glesbygden.

  • Tarald Aano
    Redaktør
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Camilla Grebe: Alle lyver. Oversatt av Elisabeth Bjørnson. 445 sider. Gyldendal.

Tre forskjellige anmeldere i Aftenbladet har skrevet om Camilla Grebe, en av Sveriges mest produktive, mest prisbelønnede og mest leste krimforfattere. Alle har likt bøkene hennes, selv om noen av oss har hatt en og annen innvending.

Årets roman med den deprimerende tittelen «Alle lyver» handler om det flerkulturelle Sverige og dets møte med svensk utkant. Ulike jeg-personer forteller historien fra sitt ståsted, fra ulike tidspunkt. Her er en voksen, svensk kvinne og hennes sønn som har downs syndrom. De to bor sammen med kvinnens nordafrikanske mann og hans tenåringsdatter. Vi møter også kvinnens venninnegjeng, familiens aristokratiske naboer, deres nyrike bekjente, hushjelper og en ensom politimann.

Motoren i beretningen er forsvinningen: Tenåringsjenta forsvinner – og faren blir mistenkt for drap.

Dermed rakner alt. Eller som kvinnen formulerer det i romanens aller første ord:

«Er det ikke rart hvordan en hendelse, et sekund, med kirurgisk presisjon kan kutte i livet i to deler, lemleste det og for alltid skille nå fra da?».

Episoden som skildres, er det øyeblikket der hun får beskjed om at stedatteren er borte, at hun kanskje har tatt sitt eget liv.

Setningen er typisk for Grebes skrivestil: Enkelt og stramt, samtidig reflekterende og preget av jeg-personens intense ønske om å forstå og forklare – selv det som er vondt og vanskelig.

Og ja, det funker. Grebe er en dyktig håndverker som tegner miljøer og skaper spenning. Hun gjør oss kjent med miljøet og de sentrale personene, vi følger jeg-personenes opp- og nedturer, deres frykt og mistanker, selvforsvar og bortforklaringer, sannheter og løgner. Framdriften er fin, portretter og miljøskildringer gode, avsløringene rimelig troverdige.

Her er altså ikke mye å trekke, selv om Grebe (som mange andre krimforfattere) skriver for langt – en brutal redaktør kunne strammet dette inn. Men hun skriver godt, snekrer en skikkelig historie og driver den framover på rutinert vis. Derfor blir det en femmer denne gang, selv om hun på ingen måte fornyer eller utfordrer sjangeren eller overrasker på noe vis.

Les også

  1. Når livet tar en vending ingen hadde regnet med

  2. Anmelderen trodde dette var en innertier - så ble han skuffet

  3. KRIM: Bygdedyret våkner i Sverige

  4. Den glemske detektiven

  5. Innertier fra søstre

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. En bok om voldtekt

  2. Hvis noen vil hente fram krimdronning-tittelen igjen, er det greit for meg

  3. Så galt kan det gå når en voksen tukler med barn

  4. Opp­rørende be­skriv­else av hvor kynisk arbeids­folk er blitt ut­nyttet

  5. Anmelderen er imponert: En historisk roman av de sjeldne!

  6. Kunnskapsbasert og entusiastisk om viking­tida

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Krimlitteratur