En forteller av de sjeldne

Tony Joe White døde av et hjerteattakk for tre år siden, 75 år gammel. Med ham forsvant en av rockens røffeste stemmer.

Tony Joe White hjemme i Leiper's Fork i Tennessee i 2006. Foto: Mark Humphrey/AP/Scanpix

  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grade: 5 out of 6

Tony Joe White: «Smoke from the chimney» (Easy Eye/Border)

Det nærmer seg et halvt århundre siden jeg første gang hørte en plate med Tony Joe White, og siden har det ikke vært mulig å glemme stemmens hans. Det slitte eksemplaret av «Home made icecream» fra 1973 finnes fortsatt et sted i samlingen.

Platesalget hans har ikke vært stort. Unntaket er singlen «Polk salad Annie» som nådde åttendeplassen i USA i 1969, men mange forbinder den helst med Elvis. Det gikk likeledes med «Rainy night in Georgia», som først ble en hit da Brook Benton spilte den inn.

Foto: Easy Eye

Senere var det Tina Turners tur til å nyte godt av Whites evner som låtskriver, og både «Steamy windows» og «Undercover agent for the blues» havnet på listene.

Så hvorfor gikk Whites egne utgivelser under radaren? Selv best of-samlingene hans unnlot å havne på listene.

Rock og blues fra sumpene i Louisiana er ikke er det letteste å nå ut med, men andre har greid det. Så rockens veier er uransakelige, men ikke la det stoppe deg fra å høre det som er blitt hans arv til ettertiden.

Prosjektet startet i Whites hjemmestudio i Leiper's Fork i Tennessee. Jody White sortere det faren hadde etterlatt seg og mente at Dan Auerbach var mannen til å gjøre noe ut av demoene. Auerbach sa ja og rekrutterte et knippe av Nashvilles mest rutinerte folk.

Gjengen tar lydbildet tilbake til rundt 1970, til Whites bakgrunn. Samtidig ligger det tett opp til Elvis fra den tiden og til sørgelig oversette Mickey Newbury, noe keyboardet til Bobby Wood bidrar til. Han spilte med begge disse.

Tittelkuttet «Smoke from the chimney» er en nydelig åpning. White hadde et godt tak på skildrende tekster:

The cotton fields are empty

And the garden is gone

There's smoke from the chimney

Says winters' comin' home

Sangen er en svulstig ballade av beste format, før «Boot money» brått sender oss inn i sumpen. Jeg-personen er en sliter av den typen White så ofte skrev om: Workin' real hard, buck fifty a week. Always had a job, but I couldn't find no winning streak.

I «Del Rio, you’re making me cry» befinner vi oss i Texas, på grensen til Mexico. Det høres. En nydelig texmex-ballade om et forhold som vakler: Sometimes hellos hurt more than goodbye.

I «Listen to our song» slipper bandet seg i overkant løs, og «Over you» er en ballade du enten feller en tåre til eller synes tipper stygt over kanten. Cheesy, camp, klissete og overprodusert? Jo da, men Whites gravtunge røst veier opp.

It was a dark stormy night, and the rain beat on a tin roof, truer han oss med i den mørke sumpbluesen «Scary stories». Inne i huset forteller de nifse historier, til det hele blir for skummelt. Herlig.

«Bubba Jones» er han som forsøker å fange verdens største lakseabbor. En fiskehistorie av det friske slaget.

«Someone is crying» er om krig og død. Bitvis gripende, men slutten er snodig.

Albumet ender med «Billy», en sang om at nå er det nok farting rundt med kompisen. På tide å vende hjem:

We’ve been knocking around together so long

Singing them same old songs

Went out in the rain so long

I swear we’re shrinking

Siste linje i dette refrenget rimer han med første linje i neste vers: Billy, lately I have done some thinkin'.

Sånn gjør du bare hvis du mestrer faget til fulle. I tillegg til alt annet, var Tony Joe White en historieforteller av de sjeldne.

Beste spor: «Smoke from the chimney», «Del Rio, you’re making me cry», «Scary stories», «Billy».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. En mester i sjangeren han skapte i 1990

  2. Det er Italias år i år

  3. Flott solodebut

  4. Vellykket fra Jakob Dylan

  5. Slitesterk plate med flotte sanger

  6. En ny vri, og resultatet er nydelig

  1. Plateanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Plateanmeldelse