Det er typisk norsk å streike

BOK: Jonas Bals viser at Per Fugelli hadde rett da han sa at velferdsstaten ikke er en gave, men et krigsbytte.

Jonas Bals er rådgiver i LO, og er utdannet malersvenn, og siden historiker fra Københavns Universitet.
  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Jonas Bals: Streik! En historie om strid, samhold og solidaritet. 653 sider. Res Publica.

Et forord på 30 sider setter tonen: Her skal det ikke tas lett på ting. Men etter hvert blir det stadig mer begripelig hvorfor dette prosjektet este ut. Streikenes historie er samtidig fortellingen om hvordan det moderne Norge ble til. 

På 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet var klassekampen ren kamp, med arbeidernes stein og stokker mot hærens bajonetter og politiets revolvere. Ikke bare politiets, forresten. Amandus Schibsted, Aftenpostens grunnlegger, utstyrte streikebrytere med skytevåpen. Samfundsvernet, et halvmilitært borgervern, fikk låne våpen av Forsvaret for å slå ned streiker, og Nationen oppfordret Garden til å skyte mot de demonstrerende arbeiderne ved Menstad.

Arbeidere jakter streikebrytere ved Norsk Hydros kai på Menstad i 1931 etter uro som følge av en lockout som rammet 81.000 arbeidere. Det endte opp i Menstadslaget der norske demonstrerende arbeidere kom i konflikt med norsk statspoliti.

Harde fronter

Når Erna Solberg gir fra seg makten med en forsonlig og respektfull omtale av Jonas Gahr Støre, er det lett å glemme hvor harde frontene har vært mellom høyresiden og venstresiden også i Norge, og hva det kostet fagbevegelsen og dens politiske allierte å kjempe gjennom rettigheter og betingelser som i dag kan virke selvsagte. Og nettopp fordi de virker så selvsagte, er det lett å overse hvor truet de er. 

Dette er den ene røde tråden i Jonas Bals’ imponerende framstilling av streikenes betydning for samfunnsutviklingen i Norge: Faren for tilbakeslag er alltid til stede, ikke minst i vår tid, med gig-jobber, nulltimerskontrakter, plattformselskap og mektige og rå internasjonale arbeidsgiver som Amazon og Ikea. I forordet skriver han at reaksjonære og autoritære krefter, «som mange trodde var forvist til historiens skraphaug», er blitt virksomme igjen, og mange av dem har et program som setter kapitaleiernes økonomiske frihet over alle andre politiske friheter og rettigheter.

Politiets rolle

Han vender tilbake til dette perspektivet i de siste kapitlene, etter å ha levert en velskrevet og til tider opprørende beskrivelse av hvor kynisk arbeidsfolk er blitt utnyttet, og hvor sterkt systemet har beskyttet arbeidsgiverne. Politiet kommer svært dårlig fra denne detaljerte gjennomgangen. I mellomkrigstiden hendte det at streikende arbeidere la møtene sine til pukksteinslagre for å kunne forsvare seg mot politiets køller. Etter en rolig periode i Gerhardsen-staten, ble politiet igjen mobilisert under de såkalt «ville» streikene på 70-tallet, denne gang med Arbeiderpartiets stilltiende aksept. Nå var det den indre fienden, ml-bevegelsen, som måtte stanses.

En annen rød tråd i boken er nemlig konflikten mellom sosialdemokratene og kommunister av ulike avskygninger, fra NKP til AKP. I tillegg til kampen mot arbeidsgiverne, er fagbevegelsens historie full av interne oppgjør der forbundene har straffet medlemmer eller klubber som streiket på grunnlag som ikke var godkjent på Youngstorget. Fagbevegelsen var arbeidernes tjener, men også deres herre. Bals mener imidlertid at AKPs rolle som bråkmakere ble overdrevet. Heller enn å initiere opprør, var de gode til å organisere misnøye som allerede fantes.

Hermetikk og olje

Bals har gjort et ærlig forsøk på å anlegge et nasjonalt perspektiv, men det er litt påfallende at han overser forholdene i den store hermetikkindustrien og dens tilknyttede industriklynge, hvor kampviljen ofte var sterk, også hos kvinnene. Han er i nærheten når han viser til at den rabiate tukthusloven av 1927, som truet selv de som bare støttet en ulovlig streik, med fengsel og bøter av en dimensjon som ville ruinert selv velstående. Loven ble vedtatt av Høyre, Venstre og Bondepartiet, men var initiert av hermetikkindustrien.

Framstillingen av hvordan den opprinnelige cowboy-mentaliteten i Nordsjøen gradvis ble temmet, er et annet godt eksempel på hvordan fagbevegelsen stadig må kjempe gamle kamper om igjen. 

Den kronologiske framstillingen skaper først et inntrykk av at bølgene legger seg når Arbeiderpartiet etter krigen bygger velferdsstaten, og staten overtar mange av fagbevegelsens kampsaker, etatene erstattet kameratene, som Knut Kjeldstadli formulerte det. Men stadige avsløringer av hvordan kjeder som Elkjøp og andre driver moderne fagforeningsknusing, viser hvorfor denne grundige historiske gjennomgangen er vesentlig for å forstå også dagens arbeidsliv. Dette er mat for mange studiesirkler.

Les også

  1. Å være eller ikke være i EØS - det er spørsmålet i arbeidslivet

  2. Sjefen hans er en app

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Så galt kan det gå når en voksen tukler med barn

  2. Opp­rørende be­skriv­else av hvor kynisk arbeids­folk er blitt ut­nyttet

  3. Anmelderen er imponert: En historisk roman av de sjeldne!

  4. Kunnskapsbasert og entusiastisk om viking­tida

  5. Hun jobber som advokat for Google. Så skrev hun en roman som virkelig tok av

  6. Han har anmeldt 27 av Saabye Christensens bøker. Denne gang er han ikke helt fornøyd

  1. Bokanmeldelser
  2. Streik
  3. Arbeidsliv
  4. Boksing
  5. Bokanmeldelse