Laptop som hovedinstrument? Er det sånne Kygo-greier?

Vågen vgs.-elev Mads André «M4DZI» Knutsens er en av stadig flere som har laptop som hovedinstrument. På tide, mener lærer Magnus Fjelde.

Magnus Fjelde og Mads André Knutsen jobber med Knutsens eksamenskonsert. Knutsen går siste året på Vågen videregående skole i Sandnes. Der lærer han å bli musiker - med laptopen som hovedinstrument. Foto: Rune Vandvik

  • Stella Marie Brevik
    Journalist
  • Rune Vandvik
    Fotograf
  • Ingeborg Frostad Schriwer
    Journalist
Publisert: Publisert:

Mads André Knutsen har første skoletime mandag 08.55. Han kommer inn døra, setter seg foran miksepulten og hiver opp en Mac. Nå skal hjemmeleksene vurderes.

– Skal vi starte med det vi snakket om sist gang, spør lærer Magnus Fjelde.

– Ja, jeg har laget klar en kollasj som jeg tenkte å bruke som en intro til konserten.

– Få høre.

Fengende EDM-musikk strømmer fra høyttalerne.

Fjelde og Knutsen planlegger Knutsens eksamenskonsert ved Vågen videregående skole. Han har valgt laptop som hovedinstrument og må nå øve seg på å fremføre låtene live.

Se videoen under for å se hvordan undervisningen foregår:

– Er det sånne Kygo-greier?

Nå har Vågen videregående fire elever som har laptop som hovedinstrument. Tre i 1. klasse, og Knutsen i 3. De har også søkere til neste semester som har valgt laptop som instrument.

Fjelde holder foredrag på skoler som vurderer å sette laptop på listen over instrumenter man kan ha som hovedinstrument.

– Hvilke spørsmål får du oftest fra andre lærere?

– Er det sånne Kygo-greier, sier Fjelde og ler. – Hvordan sikrer du at elevene ikke får noen andre til å gjøre arbeidet? Og hvordan forsvarer du dette, i forhold til læreplanen?

Da svarer Fjelde følgende:

– Kygo er bare en liten del av den elektroniske musikkscenen og historien. Det meste man hører av musikk i dag, uansett stilart, har på et eller flere punkt vært innom datamaskinen. Så musikk laget ved hjelp av og med laptop, kan være både klassisk musikk, jazz og EDM (elektronisk dansemusikk).

– Man følger jo elevene tett. Elevene må også fremføre musikken live, det er vanskelig å gjennomføre hvis noen andre har gjort jobben. Dessuten er det snakk om kunstnere. En kunstner vil ikke ta fra andre, da er du på feil plass. Her vil folk lage sitt eget uttrykk.

Fjelde drar frem et sitat fra komponisten Hans Zimmer, for å understreke poenget:

«Doing things in an electronic way in a funny way is somewhat more
personal because you have to create the sound from scratch. It’s not just writing the note. You have to create the sound of the note from scratch.»

Musikken som lages på laptopen, kan kontrolleres fra flere flater, blant annet en drumpad. Foto: Rune Vandvik

Lag. Fullfør. Fremfør.

Knutsen får undervisning av Fjelde, slik det beskrevet i læreplanen for musikk, dans og drama fag (MDD).

– Hvordan blir undervisningen, når man velger laptop som hovedinstrument?

– Det er litt forskjellig. Noen kan mye når de begynner her, andre mindre. Men det går i det samme som de som velger mer tradisjonelle instrumenter. De lærer teknikk, samspill og miksing. De får hjemmelekser. De blir oppfordret til å ta selvstendige valg, og de må lære seg å improvisere, sier Fjelde.

I sine foredrag oppsummere Fjelde løpet slik: Lag. Fullfør. Fremfør. Forstå-innlære-automatisere-integrere.

– En utfordring har vært at det formuleres som hovedinstrument, ikke hovedfordypning eller lignende. Men jeg mener laptopen i seg selv er et instrument. Tenk på trekkspillet eller kirkeorgelet - de har flere måter å styres på. Selve instrumentet er ikke nødvendigvis kontrollflaten. Så laptopen kan styres fra tastaturet, men den kan også styres fra andre kontroller, som for eksempel en launchpad. Jeg tror mange lærere har sett på læreplanen med konservative øyne og ut fra sitt ståsted. Når jeg forklarer dem hva det går i, ser de at det er helt uproblematisk.

Det er avanserte programmer man jobber i da man skal bygge opp en låt, bit for bit. Foto: Rune Vandvik

M4DZI

Knutsen gir Fjelde smakebiter på hans foreløpige set-liste til eksamenskonserten. Låtene har vokalister, og låter som noe man godt kunne hørt på NRK P3. Partyfaktoren er høy og «droppene» voldsomme.

Samtalene mellom Knutsen og Fjelde kan fort bli uforståelige, hvis man ikke kjenner faguttrykkene.

– Hva visst vi pitcher, kutter, pitcher, spør Knutsen?

– Ja, men vi må koble opp drumpaden, sier Fjelde.

Mads André Knutsens mål er å kunne leve av musikken sin, enten som dj eller produsent. Han sitter ofte fire til fem timer med musikken etter skolen. Foto: Rune Vandvik

Knutsen søkte seg til Vågen fordi det var dette som interesserte ham. Han har jobbet med denne type musikk i fire, fem år nå.

– Det begynte da jeg fikk min første launchpad (et «brett» med forskjellige flater, som brukes til å spille av ulike lyder og effekter, journ.anm) i julegave, sier Knutsen.

– Mens de andre satt og spiste julemiddag, satt jeg og knotet på den.

Nå kan Knutsen sitte fire til fem timer med musikken om dagen, hvis han har tid mellom skole og jobb. Drømmen er å spille på Tomorrowland, en av verdens største musikkfestivaler. Målet er å kunne leve av musikken, enten som Dj eller som produsent.

Knutsen har planer om å fortsette å studere musikk etter videregående. Han har allerede spilt rundt omkring i Norge, og har nå fått tilbud om en helgejobb som Dj.

Artistnavnet hans er M4DZI, som i kallenavnet Madsi.

Magnus Fjelde er utdannet jazzpianist og musiker. Nå er han lærer ved Vågen videregående, der han blant annet underviser dem som har valgt laptop som hovedinstrument. Foto: Rune Vandvik

Ikke bare Kygo

– Historien til dagens elektroniske musikk startet jo hos klassiske komponister allerede på 60-tallet, påpeker Fjelde.

Selv om Knutsen beveger seg innenfor EDM-territoriet med musikken sin, betyr det ikke at EDM er det eneste som kan lages med en laptop.

– Elevene her har forskjellige idealer. Noen er for eksempel inspirert av Bon Iver eller andre ting. Man kan jo også velge laptop som bi-instrument. Det var noen som lurte på om det gikk an å kombinere trompet og laptop, sier Fjelde. – Så klart, alt er mulig.

Voksende trend

Etter noen foredrag, bestemte Fjelde seg for å opprette et forum for lærerne som vil - og jobber med laptop ved MMD-linjer. Der deler lærerne erfaringer, arbeidsmetoder, stillingsannonser, spørsmål og resultater.

Fjelde får ofte forespørsler fra skoler som lurer på hvordan de skal utforme en stillingsbeskrivelse og så videre. Han merker at flere og flere skoler nå er interessert i det «nye» instrumentet.

Fjelde er selv musiker og utdannet jazzpianist. Han tror at selve musikkbransjen vil se positivt på at laptopen er på vei inn i musikk-undervisningen.

– Jeg tror mange mener det er på tide.

– Hvorfor ikke?

Musikkviter, musiker og fagansvarlig for populærmusikkstudiet ved Høyskolen i Kristiania Audun Molde, mener det er bra at laptopen gjør sitt inntog på videregående:

– Det er bra! Hvorfor ikke? Programmene man bruker på en pc er verktøy til å lage musikk, på lik linje med gitarer og så videre. Et musikkinstrument kan være analogt og fysisk, eller det kan være digitalt og virtuelt.

Fjelde antar, ut ifra skolene han har vært senor ved, de i forumet og dem som har kontaktet ham i forhold til oppstart, at det er cirka ti skoler som tilbyr laptop som instrument.

– Ellers vet jeg om ihvertfall tre skoler som starter opp neste år. Så det begynner å bli en del.

Skaffer kompetansen

Vågen er, til nå, den eneste skolen i Rogaland som har elever med laptop som hovedinstrument. Det betyr ikke at de andre skolene med MDD-linjer, ikke er åpne for det.

– Vi har dessverre ingen som har søkt til nå, som vil ha laptop som hovedinstrument, men vi er åpne for det, sier Kristin Storhaug, avdelingsleder i musikk ved Stavanger Katedralskole.

– Vi ser på laptop som et instrument, legger hun til.

– Hadde dere hatt kompetansen på plass, hvis noen søkte om å få laptop som instrument?

– Den kompetansen hadde vi skaffet. Vi har en policy på at man kan velge det instrumentet man vil, sier Storhaug.

– Det er flere laptoper, enn gitarer

I Haugesund vil de også gjerne ha slike søkere, forteller Erling Brathole, avdelingsleder i musikk ved Skeisvang Videregående skole.

– Ser dere på laptop som et instrument?

– Ja, det er jo et forum for kreativitet og for å skape musikk. Vi må forholde oss til virkeligheten, det er jo flere laptoper på jente - og gutterommene enn gitarer nå.

– Har dere kompetansen som trengs, hvis noen velger dette som hovedinstrument?

– Et betinget ja. Det kommer an på hvilket utgangspunkt eleven har. Vi har noen som jobber mye med synth og electronica, men hvis det er snakk om kun laptop, må vi begynne å se oss rundt, sier Brathole.

Merker nedgang

Stadig mer musikk blir behandlet elektronisk. Det betyr imidlertid ikke at tradisjonelle instrumenter forsvinner. Hos musikkbutikken 4sound merker de likevel at ting forandrer seg.

– Vi har merket en generell nedgang i salget av «generell komp», det vil si bass og spesielt akustiske trommer. Vi selger fortsatt mye akustiske gitarer, forteller Rune Ellertsen, selger hos 4sound Stavanger.

– Jeg tror etterspørselen går i bølgedaler. Det er en større dal nå enn det har vært tidligere. Jeg tror mye av grunnen til dette, er den økende populariteten til programmer som X- factor og The Voice. Der alt dreier seg om én person. Jeg tror den gamle bandmentaliteten forsvinner. Mange får nok inntrykk av at de kan gjøre alt selv nå. Det er større tilgang på elektroniske programmer, noe som også er billigere å ta med på turné.

Publisert:

Mest lest

  1. Ambulanse påkjørt bakfra

  2. – Det vi ser i Norge og landene rundt oss, er en vekker for oss alle

  3. Og nei, vindkraft er ikke den «desidert største nedbyggingen av norsk natur». Det er hyttebyene våre

  4. Saudabu blir ny toppsjef i Equinor: - Det blir bra med en ingeniør

  1. Skole og utdanning
  2. Videregående skole
  3. Musikk
  4. Undervisning