– Å bygge Domkirken var som om vi skulle bygget Ryfast kun for Jørpeland

Live Gram og Per M. Schjelderup er arkitekter for restaureringen av den 900 år gamle Stavanger Domkirke. Men skulle tro at de helst ville snakke om fortid og stein, men de vil helst snakke om fremtiden - og om folk.

Publisert: Publisert:

Per M. Schjelderup og Live Gram håper dette blir det siste skippertaket for Domkirken. De to arkitektene har gravd enormt mye i fortiden, men det er fremtiden - og folk - som er det viktigste for dem. Foto: Pål Christensen

  • Leif Tore Lindø
    Journalist

– Hvor godt er Domkirken tatt vare på?

Per M. Schjelderup (PS): – Utgangspunktet er at det er Norges best bevarte katedral. Vi sier noen ganger den mest autentiske middelalderkatedralen vi har, men autentisk er et litt problematisk begrep. I alle tilfeller er dette en kirke som holder seg godt.

– Så vi har vært flinke til å ta vare på den.

PS: – Det er like mye, kanskje mer, flaks og tilfeldigheter enn godt vedlikehold. Kirken er enkel i form. Den har ett, langt tak, så vi slipper vannlekkasjer fra spir og tårn, slik slike bygninger ofte har. Domkirken har også alltid vært i bruk. Den har aldri vært en ruin, og det er viktig. Ruiner blir fylt av vann. Vann trenger inn over alt og gjør mye skade.

Live Gram (LG): – Branner forårsaker ruiner, og Stavanger Domkirke har ikke vært utsatt for brann siden 1272. Det skal vi være glade for.

Les også

Domkirken stenges i tre år - slutt på iskalde gudstjenester

– Bygget har altså vært velsignet med flaks og tilfeldigheter?

PS: – Ja, men ikke bare det. På 1860-tallet ble det gjort et stort arbeid. Da var det kommet krav om at kirken måtte ha plass til flere personer. Den prosessen endte i et restaureringsprosjekt. Dette skjedde parallelt med fremveksten av kulturminnevern-tanken, riksantikvar-embetet og oppmerksomheten rundt middelalderen.

LG: – Vi tror også at enkeltpersoner gjennom historien har vært viktige for å bevare kirken.

Domkirken brukes til alt fra gudstjenester til konserter og andre arrangementer. Slik skal de fortsatt være når kirken er rehabilitert. Her er Hakon Julseth Barfod på julegudstjeneste. Foto: Fredrik Refvem

– Gode gaver fra de rike?

PS: – Nettopp, og det var på godt og vondt. Kirken ble holdt i stand, men noen ganger har man bygget om kirker for gavens skyld. Når pengene plutselig er der, og giveren er ivrig, da skal man holde tungen rett i munnen.

– Hva med i nyere tid. Hvor gode er vi i dag til å ta vare på historiske bygninger?

LG: – I Norge har vi egentlig ikke så mange slike bygninger. I Italia har hver landsby en kirke som må holdes i stand. I Norge er vi ikke flinkere enn vi må være.

PS: – I Domkirkens tilfelle er jo ikke Staten inne med penger. Det er et lokalt ansvar, noe som gir seg utslag i at det ofte er prosjektbasert. Da blir arbeidet gjort i rykk og napp, når pengene og viljen finnes. Vi skulle ønske at det var et bedre system for kontinuerlig vedlikehold. En skikkelig runde en gang i året, for eksempel. Da kunne vi unngått de store skippertakene.

Her er folk fra Arkeologisk museum i gang med å inspisere talerstolen i Domkirken. Det aller meste i kirken skal demonteres, rehabiliteres og settes tilbake slik det sto. Foto: Pål Christensen

– I forbindelse med Stavanger 900 års jubileum er det vitterlig både vilje og penger. Kirken skal rehabiliteres for ... ja, hva koster dette?

LG: – Cirka 320 millioner kroner.

– Et realt skippertak?

LG: – Ja, det kan du si. Men vårt mantra er at dette bør være det siste skippertaket for Domkirken. Å holde ting jevnlig ved like er mye bedre enn å ta slike store prosjekter.

– Blir det store forandringer, eller er det et mål at ingen skal se at dere har jobbet med Domkirken?

PS: – Det er mer et krav enn et mål. Nei, altså, vi prøver å si til oss og brukerne av kirken at den har stått der i 900 år. Vår generasjon er på besøk. Vi skal ikke nødvendigvis sette store spor etter oss. Vi skal forvalte den godt og sørge for at den får et langt liv. Her er det mange interesser, mange brukergrupper, mange fagfolk og mange følelser inne i bildet. Vi to er trafikkpolitiet som skal sørge for at alle kan leve godt med resultatet.

– Men noen små merker setter dere?

LG: – Ja, absolutt. Hovedtrappen ute blir ny, med blant annet rampe for rullestolbrukere. Kirken skal være for alle. Det kommer en glassvegg som skiller forhallen, som blir bemannet, fra selve kirkerommet. Det har blant annet med lyd å gjøre. Ny belysning vil folk merke veldig godt. Et langbord skal plasseres nederst i skipet, døpefonten trekkes ned mot stolradene og trappen mot koret blir utvidet som en slags scene. Der vil det stå et nytt alter. Presten og menigheten vil komme tettere på hverandre. Vi får varme under gulvet. Det er mange slike elementer. Kirken skal brukes, og vi jobber etter det. Samtidig skal vi bevare alle de kvalitetene som alltid har vært der.

Per M. Schjelderup og Live Gram Foto: Pål Christensen

– Gitt Stavangers befolkning og størrelse for 900 år siden. Hvis byen i dag skulle sette i gang et tilsvarende prosjekt som Domkirken var den gang. Hvor stort hadde det vært?

PS: – Oi, det er nesten utenkelig. Investeringen var så enorm. Kanskje vi kan sammenligne det med å bygge Ryfast, men utelukkende for Jørpeland. Ta bort alt annet. Vi bygger hele Ryfast, og det er kun Jørpeland som finnes. Det ville jo vært helt vanvittig. De som bygget Domkirken må ha hatt noen visjoner og tanker om noe større. Vi skal også huske på at denne tiden var preget av maktkamper mellom konger, paven, biskoper og andre. Å etablere en stor kirke var også et utslag av et maktspill og en måte å vise muskler på. Noen tolker byggingen som en slags engelsk misjonskirke. De ville gjerne ha et fotfeste på Vestlandet.

LG: – Dagens signalbygg er ofte endimensjonale i bruken. Et konserthus, et bibliotek, et teater og så videre. Denne kirken hadde veldig mange dimensjoner og oppgaver i middelalderen. Det åndelige og det administrative var to viktige. Vi vet også at kirken hadde 13 altere, hver med sine oppgaver. Økonomi, juss, møteplass og så videre. Litt markedshall var det nok også.

– Hvilke arkitektoniske kvaliteter har Domkirken?

PS: – Som historisk dokument, et romansk og normannisk byggverk, er det helt unikt fordi det er så uendret. Det står det slik det sto den gang. Den forteller også historien om overganger fra det romanske til det gotiske. Domkirken er som en bok du kan lese om de 150 årene. Domkirken er Stavangers origo eller passerspiss. Breiavatnet er byens øye. Resten av byen ligger rundt kirken og vannet. Vi vil gjerne gjenopplive folks forhold til disse stedene. Ikke bare som et gudshus, men som det geografiske og historiske midtpunktet.

Foto: Pål Christensen

LG: – Så har vi den sosiale kvaliteten. Etter 22. juli møttes folk for å tenne lys. Det var dit folk trakk for å sørge og markere, uten at det ble annonsert. Her var det naturlige møtestedet, på tvers av religioner og politikk. Domkirken handler til syvende og sist om mennesker. Rehabiliteringen handler om å ta vare på bygningen, men den er ingen ting uten at befolkningen bruker den. Alt handler om folk.

PS: – I bylarmen, i vinden, lysene og showet er dette også vårt felles rom for stillhet.

– Er det Domkirkens viktigste funksjon?

PS: – Alt vi omgir oss med skal ha en funksjon. Et dørhåndtak. En parkeringsplass. En bod. Det må forsvares økonomisk med at det fyller den og den funksjonen. For Domkirken er det større perspektiver vi snakker om. Funksjonaliteten er litt mer diffus. Det er bra, og det er viktig. Vi skal også være forsiktige med å bruke viskelær PÅ fortiden. Når man blir litt eldre, begynner man å lure på hvor man kommer fra. Folk kjemper om å få overta foreldrenes gamle hus eller bestefars moped. Det er et viktig perspektiv for oss. Domkirken er Stavangers familiealbum.

LG: – Kirkene, og kanskje særlig de store katedralene, minner oss om de store tingene, om livet, døden og fellesskapet. Vi tenker ikke nødvendigvis så mye på det, men disse bygningene har den effekten på oss. For vår del prøver vi å finne ut hvordan folk brukte kirken før. Så må vi se i glasskulen for å se hvordan folk vil bruke den i framtiden.

– Dere jobber med fortiden med tanke på fremtiden?

PS: – Alle tror vi jobber med fortiden når vi restaurerer og verner, men dette handler om framtiden. Det er en stor gave å få jobbe med bygninger som forteller den motsatte historien av den vi oftest hører nå, at vi er på kanten av stupet. Ungdommer blir fortalt, både direkte og indirekte, at de kanskje ikke har en fungerende verden om 50 år. Der ligger det en eksistensiell angst. Hva skjer i fremtiden? Oppi alt dette har vi steder som Domkirken. Den sier «jeg har stått her i 900 år jeg, og jeg skal stå i 900 til». Det blir kanskje litt poetisk og abstrakt, men det er det signalet den kirken sender til folk. Vi bygger varig. Vi bygger for framtiden.

– Så det er svaret på hvorfor vi bruker så mange millioner på å holde noe gammelt i stand?

PS: – Ja, i alle fall noe av svaret.

Publisert:

Les også

  1. Kirken var fylt til randen under gudstjenesten

  2. – Rikssamlingen i Hafrsfjord må markeres i 2022, og deretter hvert 50 år!

Mest lest akkurat nå

  1. Syv SUS-ansatte er satt i karantene, én har påvist korona

  2. – I dag er vi alle bussjåfører

  3. FHI: Stor sjanse for Rogaland blir rødt

  4. Lauvvik - Oanes innstilt

  5. Poli­tiet: Alle ungdoms­ranene i Stavanger er opp­klart

  6. I Europa er landene gule og røde. Men hvilken farge har resten av verden?

  1. Middelalderen
  2. Arkeologisk museum
  3. Stavanger domkirke