Framtida sett med kreativt skråblikk

ROMAN: Kva skjer med oss når det menneskelege er overmanna av syntetisk intelligens?

Publisert: Publisert:

  • Sofie Braut
    Lektor og skribent
Grade: 4 out of 6

Edgar Burås: Du og jeg, Alfred [et tidsbilde]. 107 sider. Cappelen Damm.

Edgar Burås si forteljing frå framtida har ein tittel som kan senda tankane til Emil i Lønneberget. Men vi les ikke mange linjene før vi skjønar at vi må sleppa taket i både Lindgrens og våre eigne trygge kategoriar for å slå følgje inn i eit sci-fi-aktig overvakingssamfunn. 

Vi møter hovudpersonen, tilårskomne Elias, fødd i år 2030, «samme år som det blei forbudt å ha to biler og Israel blei medlem av NATO». Han lever i den triste tettstaden Marestein i eit semi-defekt smarthus som heiter Alfred. Alfred er sjølve ideen om det komplette og personleg skreddarsydde overvakingssamfunnet og er avansert nok til å dekka dei fleste av behova til Elias. At relasjonen deira likevel er uhyggeleg og flat pressar seg fram, til dømes når Elias undrar om Alfred hadde sakna han om han hadde flytta: «Nei, kremter Alfred. Savn er jeg ikke programmert for.» 

Nei, kremter Alfred. Savn er jeg ikke programmert for.

Glimta av ei hyper-globalisert framtid, med individuell isolasjon og konfliktar mellom menneske og robotar, framstiller ei framtidsuhygge som er godt tima og kreativt uttenkt. Retrospektive forteljargrep opnar også rom for fabuleringar om vår eiga nære framtid, til dømes om språkutvikling, klimautfordringar og genteknologi. 

Så, kor vellukka er Edgar Burås’ framtidsskildring? Språkleg er alt halde i ein gjennomført nøktern stil som kler innhaldet godt. Fleire kløktige understatements set lesarens tankar effektivt i sving: «Er det slik det vil bli…?».

Det eksistensielle får også sitt: Til dømes der Alfred tørt kommenterer at menneska sin status som fornuftsvesen mest av alt handlar om «evnen og trangen til å etterligne» og konkluderer: «Strengt tatt er dere ikke noe annet enn algoritmer, dere heller!» Det menneskelege er tilsynelatande overmanna av syntetisk intelligens, men både tittelen og slutten hintar om at verkelege relasjonar kan få ein renessanse. 

 «Du og jeg, Alfred» leikar med idear om framtida på underhaldande, tidvis sofistikert vis, men det litt uforpliktande ved karakterane og tablået gjer at romanen neppe set vidare merke i lesaren. 

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Familien savner svar etter at sønnen ble funnet død

  2. «Varsellampene er fleire. Og me kan koma til å høyra meir om QAnon. Det er mørkt nedst i kaninholet»

  3. Rogfast skal være klar i 2031

  4. Jeg forlanger at denne boka blir lest

  5. «Alle» vil gå på denne linja på videregående: – Appellerer til ungdom

  6. Prøvde å overtale moren til ikke å se «Exit»

  1. Anmeldelse
  2. Bokanmeldelse
  3. Sci-fi