Treig film om raskt dyr

Selv ikke Jim Carrey som gal professor fungerer i den usedvanlig dårlige film-adaptasjonen av de sjarmerende «Sonic»-spillene.

Publisert: Publisert:

Jim Carrey spiller gal professor med hipster-bart i «Sonic the Hedgehog». Det funker bare sånn passe. Foto: Photo Credit: Doane Gregory

  • Kine Hult
    Journalist

Sonic the Hedgehog

Skuespillere: James Marsden, Jim Carrey, Ben Schwartz, Adam Pally. Sjanger: Action / Komedie. Regi: Jeff Fowler. Aldersgrense: 6 år.

Grade: 2 out of 6

Man kan sikkert påstå at tiden har gått fra spillkonsollen Sega og dens populære spill om det lynraske pinnsvinet Sonic. Men jeg vil faktisk mye heller bruke kvelden på å spille et 2D-spill fra 1991 enn å se filmen om det blå lynet på ny.

Det er selvsagt ikke bare enkelt å lage en historie om et blått pinnsvin som i sin originale spill-form hovedsakelig skulle komme seg fra a til b gjentatte ganger, bare avbrutt av enkelte oppgjør med en gal professor. Men at det var dette rållset de endte opp med, er nesten ikke til å tro.

Filmen starter med at Sonic, som altså er langt raskere enn sin egen skygge, må flykte fra sin hjemplanet fordi noen skurker er misunnelige på farten hans. Han havner i en liten, fredelig by i USA, hvor han oppretter et slags parallellsamfunn for én. Det trives han godt med helt til han en vakker dag oppdager at han er veldig ensom, noe som igjen fører til at han springer så fort at strømmen ryker i hele området. Et strømbrudd i en ubetydelig soveby blir en sak for militærets hemmelige tjenester i denne filmens logikk, og de hanker inn den galne professoren Robotnik (Jim Carrey) for å komme til bunns i mysteriet.

Sonic allierer seg med en snill og koselig politimann (James Marsden). De innleder vennskapet med å miste en viktig gjenstand, som de så må reise ut på et farefylt oppdrag for å finne igjen, hele tiden jaget av professoren og hans dronehær.

Til å være en film om et dyr som utmerker seg med sin fart, går det stort sett ubegripelig treigt, spesielt i det som på skrivebordet antakelig var tenkt som actionscener. Om man ser bort fra de forseggjorte digitale effektene, framstår det hele som direkte amatørmessig. Vitsene er såpass elendige at det nesten gjør dem morsomme, men hjelpeløs timing sørger for at vi holder oss på feil side av nesten. Selv Jim Carrey klarer ikke å skape komisk gull ut av gråsteinen regissør Jeff Fowler leverer.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 18-åring mistet lappen etter å ha kjørt i 131 km/t på Motorveien

  2. Vil kaste Bandidos ut fra hus i Hillevåg

  3. Med to ord fikk han en samlet norsk samfunns­elite til å innse korona-alvoret

  4. Turistforeningen fra­råder populær tur ved Lysefjorden

  5. Kjørelærer: – Mange må vente for lenge på å få kjørt opp. Nye bestillingsregler bidrar til kaos

  6. Sjekk denne perlen fra Viking-spilleren: – Jeg bare la den i hjørnet

  1. Anmeldelse
  2. Filmanmeldelse