Når EDB-villdyret våkner

FILMANMELDELSE: Det er kanskje litt lite villskap i «Når villdyret våkner», men eventyret er det ikke noe å si på.

Publisert: Publisert:

Harrison Ford og Buck ser ut på villmarken og filosoferer om hundens plass i verden.

Grade: 4 of 6 stars

«Call of the Wild – Når villdyret våkner», amerikansk eventyr. Med: Harrison Ford. Regi: Chris Sanders. Aldersgrense 9 år. 1 t. 40 min.

Jack Londons 1903-roman «Når villdyret våkner» er i bunn og grunn Mowgli i revers. Der Mowgli til slutt kjenner at hans rette hjem er blant menneskene, kjenner hunden Buck en stadig dragning mot det ville. I denne filmadapsjonen skjer akkurat det vi vet skal skje, på den måten vi tror det skal skje og i akkurat så flotte former som vi kan forvente fra Hollywood.

Buck lever et godt og behagelig hundeliv i California. Han er en koselig, litt brauten hund som har det fint blant mennesker. Men hele hans tilværelse blir snudd på hodet da han plutselig blir fanget og sendt til villmarken i Alaska under Gullfeberen på 1890-tallet. Alle skal finne gull, og her trengs hunder til å trekke sleder. Buck får oppleve mennesker på godt og vondt, og til enhver tid er Buck den aller mest fornuftige, snilleste, mens gjennomtenkte personen i uterommet. Han har altså så gjennommenneskelige egenskaper at det omtrent bare er utseende som minner oss om at han er en hund. Buck henter fisk i elven til middag. Buck har omsorg for de svake. Buck manøvrerer i snøskredet. Buck vet hvilke mennesker som er slemme og hvilke som er snille.

Og han snakker ikke, det gjør stort sett Harrison Ford, som til slutt slipper Buck ut i villmarken.

Hund/menneske

Noen steder blir det småkomisk hvor menneskelig Buck er. Han blir flau når han treffer en søt ulv. Han redder en mann fra alkoholisme og han styrer hundesleden på en måte som ville gitt ham utmerkelser som «Årets leder» i enhver bedrift. Det hele er litt kårni og rart, og ja, det blir litt mye. Men hva gjør man når hunden skal være big dog? Jo, man lager en slags hybrid mellom menneske og hund. For å få det til er det brukt en ikke ubetydelig mengde datakraft, både på Buck, de andre hundene, ulvene og harene de jager. Filmen bruker en blanding av live-action og animasjon. Det ser lekkert ut i kombinasjon med flott natur og et orkester på høygir i bakgrunnen. Spesielt interesserte vi se tilløp til stakkato-hund histen og pisten, hvis du virkelig ser etter, men det vil ikke oppfattes som sjenerende for kinomajoriteten.

Når villdyret våkner handler om å finne hjem. Hvem er mine? Hvor hører jeg til? Det er en klassisk historie med klassisk tema og denne filmen ikke tilbyr en eneste ny tanke rundt. Det er nok heller ikke poenget. Her er det eventyret som teller, og eventyr får du. Fra det nære og varme til det ville og gale.

Kan ikke vi få hund?

Regissør Chris Sanders har laget en mild men ikke helt tannløs familiefilm. 9 år er nok greit, for Buck og de andre EDB-hundene får smake både pisken og batonger fra de onde menneskene. Dette er imidlertid unntakene, for det er mye mer flink bisk og «njååå, for en fin hund» her enn mørkt drama.

For litt store unger kan dette være alla tiders, så får vi voksne heller tåle litt mye kliss og en hund som virkelig mer menneskelig enn de fleste folk vi kjenner. Og en ting er helt sikkert: Når filmen er over, og barna har glemt filmens moral, kommer du til å få spørsmålet «pliiiis, kan ikke vi få hund?».

Publisert: