Truende morskap

BOK: Med innbitt motstand gjør den førstegangsfødende alenemora det hun må.

Publisert: Publisert:

Moren i Ida Hegazi Høyers «ene barnet» er ikke slik en fersk mor forventes å være. Foto: Tiden Norsk Forlag

  • Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker

Grade: 5 of 6 stars

Ida Hegazi Høyer: ene barnet. Roman. 192 sider. Tiden.

Ida Hegazi Høyer (1981) holder stort tempo og skriver med en distinkt stemme. «ene barnet» er allerede den sjuende boka hennes siden debuten i 2012. Mens bøkene er gjenkjennelige i tone og holdning, skifter likevel det tematiske utgangspunktet fra bok til bok.

I «ene barnet» handler det i distansert tredjepersonsynsvinkel om en kvinne – hun er forfatter – som innbitt forsøker å distansere seg fra den rollen hun har påført seg i livet ved å ha født det barnet hun nå sitter med eneansvaret for i sin leilighet. Hun er en samvittighets- og omsorgsfull mor, som steller og vasker, mater og legger og våker over den lille. Men hun kan ikke fordra det; hun vemmes av møkkete bleier og frustreres over at skrivebordet står og støver ned.

Hun får ikke gjort sitt eget. Tvert imot er her nå et lite spedbarn – som hun selv mer eller mindre bevisstløst har pådratt seg, som krever all den tid, omsorg og de krefter denne selvbetraktende kvinnen til nå har brukt på seg selv, sitt arbeid og sin persona. Ansvarlig for sine gjerninger som hun er, må hun nå ikke bare legge seg selv på hylla, hun må underkaste seg en dobbeltrolle hun avskyr:

Først kommer storsamfunnets formelle krav og forventninger, i hennes vokabular representert med ett ord: «Staten» – om ikke annet så ved velferds- og helsetjenestenes rutinemessige omsorg og påtrengende hjemmebesøk. Så må hun i det daglige forholde seg til oppmerksomme naboer i gården og vinduene over gata.

For henne er de invaderende nysgjerrige i sin omsorg – de får nok også med seg at hun har mannebesøk: «Mannen kom på besøk», står her én, to, tre ganger i løpet av teksten – ikke den samme mannen heller; heller ikke barnefaren. Hun tar imot dem, og gir også dem det de vil ha, like distansert som hun gjennomfører den morsrollen hun antar «Staten og de» forventer av henne.

Hun er ikke slik en fersk mor forventes å være; hun har andre verdier. Samtidig som hun ser det som sin fremste oppgave å verne ham for virkeligheten, som her står, vil likevel sønnen en dag integreres og institusjonaliseres, vet hun. Det er uhyggelige utsikter for en mor som plutselig må «være både mer og mindre enn seg selv». Og dét er det stoffet som Høyer omskaper til nok en medrivende, spennende og nifs roman.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. – Utruleg kor god stand det er i

  2. Her tar bilen u-sving i Hundvågtunnelen

  3. Gutt (16) omkom i ulykke hjemme

  4. Vinmonopolet får senere åpningstid på lørdager

  5. Endeleg har flyet landa

  6. Nordmannen satt koronafast i flere måneder. I dag landet hundekjøreren og de 16 hundene på Sola

  1. Litteratur
  2. Bokanmeldelse
  3. Roman
  4. Anmeldelse
  5. Bøker