"Stavanger er forsøplet av gatekunst"

Stavanger er «forsøplet av gatekunst» og Nuarts Martyn Reed «har klart å selge seg til byen som en frelsende overløper». Slik beskriver Geir Haraldseth ståa i Kunst-Stavanger i en artikkel i et av verdens største kunstmagasiner.

Denne artikkelen er over fire år gammel

I en artikkel i et av verdens største magasiner, «Art in America», kommer Geir Haraldseth med en slags situasjonsbeskrivelse fra Kunst-Stavanger. Haraldseth er daglig leder av Rogaland Kunstsenter. Han er særlig opptatt av Nuart og grunnlegger Martyn Reed. Haraldseth beskriver Nuart som Reeds «imperium» (empire) og en by som er «forsøplet» (litterered) av gatekunst» der «Stavangers herskende klasse foretrekker Porsche Cayenner og gatekunst».

«Det er vanskelig å finne et tomt torg i Stavanger. Her er monumenter av den vanlige sorten: Ordinære statuer til minne om viktige menn eller søte gårdsdyr, i tillegg til noen sporadiske modernistiske skulpturer. Tomme vegger er enda sjeldnere. Du kan ikke gå langt uten å bli konfrontert med gatekunst.»

Haraldseth beskriver sitt møte med Stavanger i 2012, da han ble intervjuet til stillingen som daglig leder for Rogaland Kunstsenter:

«Jeg forsto fort at den lokale kunstscenen var blitt tatt over av denne umiddelbare kunsten, som er veldig visuell, billig å lage og bader seg i den illusorisk gløden av subkulturelle opprør», skriver han, og undrer seg over gatekunstens sterke posisjon når det bor så få gatekunstnere i byen.

Fine art har lav status

Han beskriver gatekunsten - Nuart - som en organisasjon med et sterkt grep om Stavanger, mens kunstnere som jobber med andre retninger, maleri, skulptur, video, tradisjonelle håndverk - desperat forsøkte å få publikums aksept og opprettholde visningssteder.

Haraldseth viser blant annet til forskningen til Lennart Rosenlund og Merete Jonvik på UiS som viser at såkalt «fine art» har lav status i Stavanger.

«NuArt, på den andre siden, har hatt stor suksess ut mot publikum og fått tilgang til statlige og private penger.»

LES hele artikkelen HER (på engelsk)

Haraldseth skriver at Martyn Reed, gjennom NuArt Gallery (tidligere Reed project gallery) hvisker ut skillet mellom sin private virksomhet og disponeringen av offentlige midler. Andre gallerier, som Galleri Opdahl, «gjør sitt beste for å konkurrere om en håndfull samlere i en liten by».

Reed har «skapt en situasjon der nye samlere ser mest etter «cutting edge» gatekunst» skriver Haraldseth videre.

Han er heller ikke begeistra for Nuarts initiativ for å gjøre Stavanger til en «Art City». Her beskrives en kunstby som er sted som er sosialt inkluderende, samlende over klasseskiller, kjønn og etnisitet.

«NuArts programdomineres av hvite menn. Plakaten for festivalen i 2016 inkluderer bare en kvinne. Gatekunst, slik den blir presentert i Stavanger, er veldig hvit og veldig mannlig. så koblingen til løftet om samhold over grensene med kjønn og etnisitet virker tendensiøse, i beste fall».

Trenger et alternativ

Til slutt i artikkelen spør Haraldseth om samtidskunsten kan lære noe fra Nuart: «Reed har klart å selge seg til byen som en frelsende overløper som vedlikeholder et antietablissement-credo samtidig som han får offentlig støtte og promoterer kulturell turisme.

I Stavanger, som andre steder, må samtidskunsten ta tak og organisere seg for å skape et alternativ. Hvis de ikke gjør det, vil Stavanger miste et verdifullt mangfold av stemmer i sitt kunstneriske uttrykk.»