Stort mer kan en krimleser ikke forlange

KRIM: Omveier gjør sannelig godt. Liza Marklund, som lenge var en av nabolandets mest oppskrytte krimforfattere, viser hva hun virkelig kan.

Liza Marklund har hatt godt av et par omveier.
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Liza Marklund: Kallsmyren. Oversatt av Kari Engen. 316 sider. Cappelen Damm.

Hun slo gjennom med et brak, Liza Marklund. «Springeren» fra 1998 var krimdebuten og etablerte henne umiddelbart i nordisk elitedivisjon. Noen av oss mener riktignok at dronningtittelen kom for raskt og hadde innvendinger mot både språket og intrigene i serien om journalisten Annika Bengtzon.

Så brøt hun tvers av, forlot tabloidkrimmen og ga oss en real opptur i romanen «Perlefarmen» (2019). To år senere var hun tilbake i en litt utvidet krimsjanger med oppløftende «Polarsirkelen» – og dette miljøet beholder hun i årets «Kallmyren».

Det gjør hun klokt i, for den stillferdige, godt voksne politimannen er lett å like. Han er enkemann, bekymret for sine barn, urolig for framtiden og sentrum i en raus vidvinkelfortelling: Jo, krimgåten(e) er spennende nok, men Marklund lykkes også når hun skildrer utkantsverige, et sakte samfunn som plutselig rammes av våpentyveri og uventet død. Til og med storpolitikken føles riktig i den lille nordsvenske bygda nær den militære teststasjonen.

Her handler det nemlig om kald krig og agenter, om et barn som overlevde da moren gikk i myren, og om trusselbrev som dukker opp fra ingensteder og tvinger hovedpersonene til å snu opp ned på alt de trodde var sant.

Midt i denne stormen av nære hendelser og storpolitikk står den rutinerte, saktmodige, lett resignerte politimannen. Vanligvis er han ganske så stødig, men nå vakler han inn i et personlig kaos: Er han selv en del av gåten han etterforsker? Kan han dele den mistanken med noen uten at de tror han har tiltet?

Neppe. Derfor må han selv lete fram bit etter bit på vei mot et fullstendig puslespill.

Her har Marklund brukt all sin rutine fra tidligere krimproduksjon. Hun har kombinert den med ambisjonene som hun våget vise i sine to siste romaner, og hun lykkes med å skape en atmosfære av spenning og sympati – stort mer kan en krimleser ikke forlange.

Publisert: