«Glassjenta» nominert til europeisk pressepris

Aftenbladets reportasje om «Ida»s rystende tid i barnevernet er nominert til en stor europeisk pressepris.

Publisert: Publisert:

Journalistene Rune Vandvik, til venstre, Thomas Ergo og Hans Petter Aass har jobbet med den omfattende «Glassjenta»-reportasjen. Foto: Aasland, Jarle

  • Ola Fintland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Det er klart at vi er stolte. At juryen har sagt at «Glassjenta» er blant de sju beste i sin kategori, er en seier i seg selv. Det er et utrolig nåløye å komme gjennom. Her konkurrerer vi med de aller største mediehusene i Europa, sier Aftenblad-journalist Hans Petter Aass.

Sammen med kollegene Thomas Ergo og Rune Vandvik står han bak den sterke historien om «Glassjenta», som handler om tenåringsjenta «Ida»s liv i barnevernet.

Europas Pulitzer

Vinnerne kåres 20. april i Amsterdam. Totalt var det over 600 påmeldte bidrag til European Press Prize, som er blitt kalt for Europas Pulitzer-pris (kjent amerikansk pressepris). Det er fire ordinære priskategorier, og saken om «Glassjenta» er en av sju nominerte i kategorien «The Distinguished Writing Award». Det kan oversettes med skriving som utmerker seg. Prisen skal hedre den beste reportasjen som belyser viktige problemstillinger i inn- og utland.

«Gutten i plastposen» av Dagbladets Bernt Jakob Oksnes er nominert i en annen kategori, nemlig «The Innovation Award». Dermed kan faktisk Norge stikke av med to priser under utdelingen 20. april.

«Hvis dette er sant, må det fram»

Det var Thomas Ergo som hadde den første kontakten med «Ida» før han begynte å grave i den omfattende saken sammen med de to kollegene. Han reagerte umiddelbart på det «Ida» fortalte om antall flyttinger, tvang og maktbruk fra politiet da hun bare var 15 år gammel.

– Min første tanke var: Hvis dette er sant, må det fram, sier Ergo.

Før «Ida» havnet under barnevernets omsorg hadde hun aldri vært i kontakt med politiet før. Nå venter hun på å slippe ut av fengsel etter en dom på 9 måneder ubetinget fengsel for vold, trusler og brannstiftelse.

Les også

Stortinget skal behandle forslag om barnevernsreformer etter «Glassjenta»

64 sider

Historien om «Glassjenta» ble presentert som en 64 sider lang reportasje på papir supplert med nærmere 50 videoer på nett.

– Det viktigste er at vi har oppnådd så mye med «Glassjenta» politisk og at vi kan bidra til at andre ikke opplever det samme som «Ida». Det er større enn noen pressepris, sier Thomas Ergo. Aftenbladet-teamet fulgte livet til «Ida» i halvannet år før saken sto på trykk i slutten av januar i fjor. Det siste året har de fulgt opp med reaksjoner og politisk etterspill.

– Hvordan har det vært å jobbe med en sak så lenge?

– Så lenge det skjer så mye politisk er det naturlig å holde tak i saken. Målet vårt med «Glassjenta» var todelt: Det ene var å fortelle en sjelden historie som «Ida» ønsket å få fram. Det andre var å få en debatt som fører til endringer for slike som «Ida». Da er vi også forpliktet til å følge opp, og det er en glede å se at hennes historie får gjennomslag politisk, sier Ergo.

– Hvorfor har det vært viktig å fortelle «Ida»s historie?

– Dette er en lukket sektor i samfunnet, og vi vet ikke så mye om behandlingen av de mest utsatte barnevernsbarna. Mye er taushetsbelagt, og det er en lukket del der det brukes makt og tvang. Dette er en historie som kan belyse situasjonen for en del andre barn i barnevernet og den belyser en del av de problemstillingene som barnevernet står overfor generelt, med mangel på samarbeid mellom etater, barns medvirkning og ytringsfrihet, sier Ergo.

– Blir du aldri trøtt og lei av å jobbe med en så omfattende og krevende sak i over to år?

– Nei, jeg har ikke blitt trøtt og lei av saken. Det kan selvsagt gå litt opp og ned, men jeg er en slags maratonløper, og så lenge det føles meningsfullt holder jeg på, sier Ergo.

Les også

Her forteller «Ida» hva Barneverns-Norge må gjøre

Juryens uttalelse

Juryen som har vurdert «Glassjenta», uttaler følgende om reportasjen:

«En banebrytende 64 sider lang avisreportaje som ved å følge en tenåringsjente gjennom atten måneder av hennes liv, trenger dypt inn i det lukkede norske barnevernuniverset.»

Mer om nominasjonene her.

Publisert:

Glassjenta

  1. Nasjonal rapport etter Glassjenta: Snakker med barna, men hører ikke på dem

  2. – Hvorfor har disse barna ikke fått en offisiell unnskyldning fra myndighetene, slik andre grupper har fått?

  3. Solveig Horne vil rydde opp i barnevernstjenester

  4. Derfor gir hun Horne terningkast 3

  5. «Glassjenta» så at Solveig Horne var i byen. Og inviterte på en kopp kaffe.

  6. Dette er Solveig Hornes største hodepine

  1. Glassjenta
  2. Barnevern