Diktene hun elsker

Hun overlevde så vidt koronaen og fortsatte med platen.

Warren Ellis og Marianne Faithfull er gamle bekjente. Foto: BMG

  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grade: 5 out of 6

Marianne Faithfull with Warren Ellis: «She walks in beauty» (BMG)

Etter Marianne Faithfulls flotte «Negative capability» i 2018, sender 74-åringen samarbeidet med Warren Ellis og produsent Head i en ny retning: Oppfyllelsen av hennes langvarige ønske om en poesiplate.

I sitt London-hjem leste hun inn dikt som ble sendt til Ellis i Paris, som ikke lagde melodier, men utnyttet erfaringen fra sine filmmusikk-plater med Nick Cave.

Innlesingen ble avbrutt av tre truende uker på intensiven da Faithfull pådro seg korona. Hun fortsatte så med Byrons «So we’ll go no more a roving» (1817), vemodig understreket av Vincent Ségals cello.

På Keats’ «To autumn» (1819) er Caves piano prikken over i-en.

Tennysons «The Lady of Shalott» (1832) er 12 hypnotiske minutter der sirkelen sluttes: Linjen it was the closing of the day ble gjenbrukt som it is the evening of the day da Mick Jagger skrev teksten til «As tears go by», Faithfulls gjennombrudd i 1964.

Uvanlig og flott.

Beste spor: «She walks in beauty», «To autumn», «So we’ll go no more a roving».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Mesterlig utført

  2. Polert pop

  3. En mester i sjangeren han skapte i 1990

  4. Det er Italias år i år

  5. Flott solodebut

  6. Vellykket fra Jakob Dylan

  1. Plateanmeldelser
  2. Plateanmeldelse
  3. Anmeldelse