Depressivt deilig

Noen plater treffer den rette tonen fra første øyeblikk.

Ryan Boldt er sjefen i The Deep Dark Woods. Foto: The Deep Dark Woods

  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grade: 5 out of 6

The Deep Dark Woods: «Changing faces» (Six Shooter/Border)

The Deep Dark Woods er et alternativt countryband fra Saskatoon i Canada, dannet i 2005, forflyttet ut mot kysten og ledet av Ryan Boldt. Deres sjuende album burde for alvor føre dem utenfor landegrensene og hjemlige Juno-nominasjoner.

Åpningen «Treacherous waters» er en sang av den typen Roy Orbison tok til store høyder, og Farfisa-orgelet bringer 50-tallet tilbake. Nydelig med stor N.

«How could I ever be single again?» er en countryballade av den gode, gamle sorten der helten sitter ensom igjen og ikke skjønner hva som skjedde. Den kanadiske duoen Kacy & Clayton er der for å trøste ham.

På mørke «Everything reminds me» er det fiolinen til russiske Maria Grigoryeva som sørger for et trøstende teppe å tulle seg inn i.

John Fahey er et forbilde, og den skjøre folkemusikken til Shirley Collins har også satt spor. Lengtende «Yarrow» avslutter en plate badet i vakkert vemod.

Beste spor: «Treacherous waters», «How could I ever be single again?», «Everything reminds me», «Yarrow».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Stiller du med Valen­tourettes i ryggen, følger det med en arv

  2. Han sørget for noe av det bedre som kom ut av USA i årene rundt 1990

  3. – Noen ganger dukker det opp en sang som bare er perfekt. Den limer seg til hjernen. Du blir avhengig av den

  4. Finfin pianotrio

  5. Nesten irriterende god, ny stjerne fra Bergen

  6. Litt for mye sukker

  1. Plateanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Plateanmeldelse