Depressivt deilig

Noen plater treffer den rette tonen fra første øyeblikk.

Ryan Boldt er sjefen i The Deep Dark Woods.
  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

The Deep Dark Woods: «Changing faces» (Six Shooter/Border)

The Deep Dark Woods er et alternativt countryband fra Saskatoon i Canada, dannet i 2005, forflyttet ut mot kysten og ledet av Ryan Boldt. Deres sjuende album burde for alvor føre dem utenfor landegrensene og hjemlige Juno-nominasjoner.

Åpningen «Treacherous waters» er en sang av den typen Roy Orbison tok til store høyder, og Farfisa-orgelet bringer 50-tallet tilbake. Nydelig med stor N.

«How could I ever be single again?» er en countryballade av den gode, gamle sorten der helten sitter ensom igjen og ikke skjønner hva som skjedde. Den kanadiske duoen Kacy & Clayton er der for å trøste ham.

På mørke «Everything reminds me» er det fiolinen til russiske Maria Grigoryeva som sørger for et trøstende teppe å tulle seg inn i.

John Fahey er et forbilde, og den skjøre folkemusikken til Shirley Collins har også satt spor. Lengtende «Yarrow» avslutter en plate badet i vakkert vemod.

Beste spor: «Treacherous waters», «How could I ever be single again?», «Everything reminds me», «Yarrow».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Tredje sterke album på rad

  2. Lysende fra Eriks­moen og Harmonien

  3. Adele er den ubestridte dronningen på feltet

  4. Glissen drømmepop som gjerne kunne revet mer i hjertet

  5. – Jeg skjønner hvorfor færøyske Joe & the Shitboys er blitt som de er blitt

  6. Irriterende gode greier

  1. Plateanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Plateanmeldelse