Eidsvåg gir Adam og Eva oppreisning

Bjørn Eidsvåg krangler videre med Bibelen og alle som tolker den bokstavelig. Og Adam og Eva får endelig sin oppreisning.

Sju år er gått siden Bjørn Eidsvågs forrige plate. Nå slipper han «Tapt paradis», et album der Adam og Eva har en sentral plass. Foto: Sara Angelica Spilling

  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grade: 4 out of 6

Bjørn Eidsvåg: «Tapt paradis» (Sony Music/Relis)

Denne gangen virker det som at Bjørn Eidsvåg har veldig mye på hjerte. Han har lenge gitt små drypp av sin lavteologiske «ja, jo, men eg trur nå helst at ...»-tolkning av både livet, Skriften og måten Herrens yppersteprester skjøter sine oppgaver. På dette albumet er det mye sånt, og tematisk kretser det rundt tapt, og litt funnet, paradis. Ekspresten slår et slag for metaforisk bibeltolkning og ikke den bokstavelige i «Da mytene ble lære». På «Adams sang» er det filosofering rundt at Adam og Evas valg om å spise eple ikke var så bra for Gud, men kanskje det tjente menneskene? Her gjør forresten Myra en finfin gjesteopptreden i en sang der bongotrommene og drivet fungerer som et lite nikk i retning «Sympathy For The Devil». Mhm.

En god del sånt finner vi her, på et album inspirert av hans egen bok «Tro og Trass», og av John Miltons episke klassiker «Paradise Lost». Eidsvåg har kranglet med Det Ondes Problem og bokstavelig bibeltolkning i alle år, han slår seg ikke til ro og han stiller tre spørsmål for hvert forsøk på å gi et svar. Kanskje var det sånn? Kanskje burde det være sånn?

Kan det snu snart?

Albumet inneholder mer interessant lavterskelteologi enn det inneholder knallgode musikalske ideer. Tittelsporet for eksempel, «Tapt Paradis», er like pent og pyntelig som det er lettglemt. Det er ganske mange ganske gode ideer, men få virkelig gode. Han blir ført trygt inn på tørt land av gode musikere, god produksjon og en akustisk, organisk lydbilde som han har holdt seg i de siste 10–15 årene – med stort, stort musikalsk hell. Det musikalske bakteppet veksler mellom varmt visekomp, strykere og tilløp til småfunky pop, og det er godt laget.

Følelsen sniker seg likevel inn at Eidsvåg har funnet ok melodier til en del gode tekster, med litt vekslende resultat, heller enn at det har kommet melodier og tekster som har forelsket seg i hverandre.

Men noen gnister er det, og noen tålige lykketreff. «Kan det snu snart» har mange blitt godt kjent med via radioen under koronaen. En klassisk eidsvågsk klage- og angre-sang med et håp i enden. Helt enkel, helt rolig og en fin liten sak som ikke ble skrevet om korona, men som definitivt treffer noe akkurat nå. «Ingen sleppe unna, det tragiska og vonda, me trudde aldri på det, Helvete e nå, det». Denne minner om andre eidsvågske hviskesanger, som «Min båt er så liten». Enkle, ukompliserte viser som kan røske litt i de hverdagslige tårekanalene. Omtrent det samme kan vi si om «Mor», en enkel sang om at mor er gammel.

Sex og liturgi

Et annet av Eidsvågs favorittemne dukker opp på den gyngende og god «Altfor lite nåde». Her er det – nettopp – knappheten på nåde og overskuddet på skam og synd som er tema. Igjen er det koblet til paradis og Adam og Eva, som får honnør for være kunnskapstørste. Er det en sang om sex? Ja, det er én sang om sex, en brumlesang der bandet nynner «mmmmmmmm, aaaahhhh» i bakgrunnen. Kranglefanter kan høre den mens de kikker på det sexy coverbildet på albumet, så har vi kronikker i minst en uke. Lykke til.

Albumet ender med en appell om «å stå på livets side».

Gi oss mot til modig forvandling.

Vår verden blør og har dype sår.

Nå trengs det dristig handling.

Vi kan, vi vil, vi må.

Framtiden formes nå.

Uranienborg Vokalensemble gir sangen et slags liturgisk preg, nesten et forsøk på å lage nettopp en ny liturgi der fornuft, raushet, mot og fellesskap er like viktig og kanskje viktigere enn en gud med stor G. Musikalsk skjer det ikke veldig mye spennende her heller, men i rollen som lavkirkelig, moderat og omsorgsfull kassegitarforkynner er han likevel ganske så god.

Bjørn Eidsvågs 28. album (!) går ikke inn i historien som et av hans beste. «Tapt paradis» legger seg inn i kolonnen for gode, men ikke kjempegode, album.

Beste spor: «Kan det snu snart», «Adams sang»

Les også

  1. Geir Zahl gir tilbake sparepengene fra Kaizers

  2. Musikeren er Årets stavangerkunstner i år – men nå gjør han noe helt annet

  3. Har passert magisk grense på YouTube

  4. Filmen om Bob Dylan stoppes

Publisert:
  1. Musikkanmeldelse
  2. Musikk
  3. Bjørn Eidsvåg

Mest lest akkurat nå

  1. Fører av personbil omkom etter trafikkulykke

  2. Viking-profilen ble trist da han fikk Berntsen-beskjeden: – Mer enn en trener

  3. Høyere skuldre på hønsegårdene: – Et scenario som fyller meg med angst

  4. «Jeg tenkte 2020 var året Bjarne Berntsen skulle få æresmedlemsskap i Viking. Ikke få sparken»

  5. Rørt Bjarne Berntsen: – Aldri opplevd maken

  6. – Jeg fikk mange kommentarer om at jeg ikke burde være ute. Sånt er litt sårt, men også forståelig