Fire lærlinger bærer på et stort ansvar – de må videreføre et eldgammelt håndverk

Halvparten av Norges glassblåserlærlinger var samlet i Stavanger forrige uke. De var to stykker.

Glassblåserlærlingene Hanna Karlsen (25) og Miriam Thi Berglen (21) får instrukser av lærermester Tonje Tunold. Berglen, med mørke briller og rød bukse, og Tunold har kommet fra Karasjok for å møte Karlsen og hennes læremester Trine Sundt. I Norge er det fire glassblåserlærlinger, nå jobbes det for å rekruttere flere inn i det eldgamle yrket. Foto: Jon Ingemundsen

  • Stella Marie Brevik
    Journalist
  • Jon Ingemundsen
    Fotojournalist
Publisert: Publisert:

På Gausel blåser vinden kaldt, men inne på Stavanger Glassblåseri er det lunt. Ovnen bakerst i rommet sørger for å holde temperaturen oppe. Inne i ovnen er det 1140 grader.

Miriam Thi Berglen (21) iakttar Hanna Karlsen (25) mens hun former en glovarm glassbit.

Berglen har kommet hele veien fra Karasjok for å møte Karlsen. Sammen utgjør de 50 prosent av Norges glassblåserlærlinger.

LES OGSÅ:

Les også

Bokmessa i Frankfurt: Jobbar døgnet rundt for å selja norske forfattarar

FRANKFURT: - Forfattarane er ikkje invitert til møtet når me skal selja bøkene deira til utlandet, seier litterær agent…

Hanna Karlsen får glassblåsing til å se enkelt ut. Læremester Tonje Tunold sier det er en god ting. Det betyr at lærlingene nærmer seg ferdig utlært. – Det skal seg enkelt ut, men også imponerende, sier Tunold. Foto: Jon Ingemundsen

Magisk mystikk

Mens lærlingene arbeider, sitter læremesterne ved et kaffebord og holder et øye med prosessen. Trine Sundt, eieren av Stavanger Glassblåseri, er glad for besøket. Lærlingene har godt av å møtes – de trenger hverandre. Håndverket er truet - så truet at UNESCO har puttet det på listen over verneverdige håndverk. Sundt og Tonje Tunold, eieren av Boble Glasshytte i Karasjok, hadde ingen planer om å ta imot lærlinger, men når de unge og lovende banket på døren, sa begge ja. Nå jobber Sundt og Tunold med å spre ordet om håndverket til skoler.

– Skolene er ikke flinke til å formidle at dette faktisk er et fag, sier Tunold.

Hun har tidligere jobbet som journalist, men har alltid vært fascinert av håndverket. I starten var tanken på å bli glassblåser svært abstrakt.

– Mystisk og magisk tenkte jeg at det var, forteller Tunold. – Det er fortsatt magisk.

Tunold trodde ikke det var noe man kunne bli. Glassblåser var bare noe man var. Det er problemet til det eldgamle håndverket:

– Folk tror ikke dette er et fag, de vet ikke at det går an å utdanne seg som glassblåser.

LES OGSÅ:

Les også

Denne kvinnens historie er full av kjærlighet, død, penger - og musikk!

KLASSISK MUSIKK: Hun innførte solokonserten, hun var omgitt av komponister, kjærlighet og tragedier.

Lærlingene skal snart ta fagprøven. Under besøket til Stavanger Glassblåseri får Karlsen og Berglen oppgaver de må fullføre. Her lages det en telysholder som skal ha flere lag med glass på seg. Foto: Jon Ingemundsen

Et Facebook-bilde

Lærlingene er enige. Veien til den gloheite ovnen var ikke åpenbar.

Hanna Karlsen tok studiespesialisering med formgivning og var innom de fleste kunstuttrykk, men ingenting var spennende nok. Når hun spurte skolen om mulighetene etter studiet ble glassblåserfaget ikke nevnt.

Hun oppdaget yrket gjennom et tv-program og «googlet» seg frem til et kurs i Kragerø. Etter kurset fant hun Sundt og Stavanger Glassblåseri på Facebook. Karlsen, som er fra Nordland, dro rett til Stavanger.

– Jeg så et bilde av Trine og den gamle lærlingen hennes med diplomet i hånden. Læringen smilte og Trine så hyggelig ut. Her vil jeg være lærling, tenkte jeg da.

Til våren satser Karlsen på å være ferdig utdannet.

LES OGSÅ:

Les også

Sandra Vaka lager kunst om ting og mennesker som suger

En kveld sølte Sandra Vaka vann på pc-skjermen. Vanndråpene fascinerte henne så mye at hun har brukt år på å granske hva…

Berglen har lange tøybiter på armene, i tillegg til T-skjorten sin. Dette gjør hun for å beskytte hunden mot gnister og varme. Å blåse glass tar lang tid å beherske, men Berglen har teknikken på plass. Nå prøver hun seg på krakelering. En teknikk som Karlsen har mestret, men som hun selv har jobbet lite med. Krakelering er sprekkdannelser i glass, laget ved å putte varmt glass i vann, før man putter glasset tilbake i flammene. Foto: Jon Ingemundsen

Valgfag på videregående

Sundt og Tunold vet at håndverket deres er nisjé. I en kort periode var det en glasskole på Hadeland, ellers har en skole for håndverket aldri eksistert i Norge. I tillegg er arbeidet tungt og gir lite penger i forhold til arbeidsmengden, men mesterne har håp.

– Håndverket dør ikke ut, mener Tunvold.

Glassblåserne i Norge har dannet et formelt nettverk, Norgesglass, som blant annet jobber med formidling til skoler, rekruttering, kurs og lærlinger.

– Skolene kunne vært flinkere, men nå tar vi initiativ, forteller Sundt.

De siste årene har lærlingtallet i Norge ligget på rundt sju. Tallet har alltid variert, men i år er det lavere enn normalt. I år er det fire.

Mesterne innser at Norge er for lite til å opprette en egen «glassblåser-skole», men håpet er å få opprettet et valgfag for noen videregående skoler i Norge. Egne skoler finner man i Sverige, det er ikke så langt unna. Målet er å nå de unge, så de vet at utdannelsen er en mulighet.

LES OGSÅ:

Les også

– Kulturbudsjettet spenner bein under nytt teaterhus i Stavanger

Eitt år før forstudiet til nytt teaterbygg skulle vera ferdig, avbryt teaterets største eigar – staten – si støtte, og…

I ovnen er temperaturen jevnt på over 1000 grader. Glassblåserne er vant til varmen og har opparbeidet seg tykke hudlag på hendene som tåler mye varme. Foto: Jon Ingemundsen

Ingen blir rike

Miriam Thi Berglen ante ikke hva hun ville gjøre med livet da hun startet på videregående. Etter tre år med design og håndverk var jobbmulighetene i Karasjok få. Berglen forklarer at det sto mellom børsemaker i militæret og frisør. Så hørte hun rykter om et glassblåseri i Karasjok. Der fant hun lidenskapen.

Berglen satser på å være ferdig utlært til jul. Da vil hun reise rundt, jobbe som assistent, bli inspirert og kanskje starte noe eget.

Karlsen vil starte sitt eget glassblåseri i naturskjønne omgivelser i nord, der hun kan leve av å lage kunst til lokalbefolkningen og turistene.

Å starte noe eget er ofte veien å gå for glassblåserne. Å jobbe for store bedrifter er vanskelig. Industrien i Norge er uaktuell. De ansetter sjeldent og bransjen er preget av nedskjæringer. Hadeland og Magnor Glassverk er de eneste store glassverkene som er igjen. Resten har forsvunnet til fordel for utenlandske -masseproduserende- bedrifter.

Berglen rister på skuldrene. Lærlingene gjør dette som en kunstform. Hun kunne ikke ha laget samme glasset om og om igjen.

Sundt ser seg rundt i verkstedet sitt. Lokalet på Gausel er både verksted, utsalgssted, kontor og litt hjem. Som glassblåser gjør hun alt selv.

– Det er et dyrt håndverk. Hvis man skal tjene penger på det må man jobbet hardt.

Yrket er ikke for alle, det er de fire enige om, men ingen ville gjort noe annet.

– Ingen blir rik av dette. Det går fint så lenge jeg jobber med noe jeg liker, sier Berglen.

Publisert:

Mest lest

  1. - Litt blonder er tydeligvis alt som skal til

  2. Nye smittetilfeller: Fire i Stavanger og to i Sandnes

  3. De våknet til en kalddusj, men har på fem måneder hatt over 20.000 gjester på Bryne

  4. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  1. Design
  2. Kunst
  3. Berlevåg
  4. Stavanger