Boligen er en ulikhetsmaskin

BOK: Det norske boligmarkedet er en fest der hver femte innbygger ikke slipper inn. Det burde uroe oss langt mer enn det gjør.

Boligmarkedet skaper forskjeller, mener Hannah Gitmark som har skrevet bok om den norske boligpolitikken. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grade: 4 out of 6

Hannah Gitmark: Det norske hjem – Fra velferdsgode til spekulasjonsobjekt. 284 sider. Res Publica.

Den offisielle norske boligpolitikken er å ikke ha noen boligpolitikk. Ett av de aller viktigste elementene i velferdsstaten er overlatt et marked der ulikhetene vokser for hver eneste begeistrete reportasje om prisfest. Mellom 2003 og 2019 steg boligprisene med 163 prosent. Det var mer enn dobbelt så mye som lønnsveksten i samme periode. For alle som ikke har annen kapitaltilgang enn lønn, er terskelen til egen bolig blitt stadig høyere. Mange når ikke opp, og vi har mer eller mindre avviklet den sosiale boligbyggingen.

Hannah Gitmark har foretatt et dypdykk i det norske boligmarkedet. Funnene hennes er ikke overraskende, men sammensetning av fakta gir likevel et urovekkende bilde av en velferdsstat som er i ferd med å komme i alvorlig ubalanse fordi ett av beina svikter. Det norske systemet er at vi først og fremst sparer i egen bolig. Staten subsidierer de som eier eget hus eller egen leilighet, på bekostning av de som er tvunget til å leie. Boligen er blitt et investeringsobjekt der markedsverdien blir viktigere enn bruksverdien.

Staten subsidierer de som eier eget hus eller egen leilighet, på bekostning av de som er tvunget til å leie.

Hannah Gitmark mener norsk boligpolitikk, eller mangel på denne, skaper store forskjeller.

Ulikhetsmaskinen

Tallene som Gitmark presenterer, og det er mange av dem, viser også hvor sentralisert Norge er blitt i løpet av de siste tiårene. Boligprisene i Oslo-området reflekterer hvor sterk befolkningsveksten der har vært, men gjør det samtidig stadig vanskeligere for folk med normale inntekter å kjøpe egen bolig hvis de flytter dit. I 1996 kunne du få en leilighet på 50 kvadratmeter i Oslo for to normale årsinntekter, i 2017 var prisen steget til sju gjennomsnittsinntekter.

Gittmarks hovedbudskap er at boligmarkedet fungerer som en ulikhetsmaskin. De 80 prosentene som er innenfor, og spesielt den delen som bor i eller nær Oslo, får stadig større formue i boligen, mens det blir stadig vanskeligere for den femtedelen som står utenfor markedet å komme seg inn. Denne utviklingen blir forsterket av at ulike regjeringer har valgt å subsidiere de som har, på bekostning av de som ikke har. Det krever adskillig politisk mot å gå mot et så stort flertall av velgerne, selv om resultatet vil bli mer rettferdig.

I tillegg bruker likhetsnasjonen Norge mindre penger på offentlig boligbygging enn gjennomsnittet av OECD-landene. Etter at Willoch-regjeringen deregulerte boligmarkedet og kredittmarkedet samtidig, har Norge blitt et land der Matteus-effekten slår ut for fullt: De som har skal få, de som ikke har skal fratas det de har. 

Det er lett å hevde at de som ikke har råd til å bo i Oslo eller Stavanger, kan flytte til Moi eller Løten. Men hva skjer med helsestell, skole og kriminalitet hvis sykepleiere, lærere og politifolk ikke har råd til å bo i de store byene?

Fjerne skattefradrag?

Etter en grundig historisk gjennomgang av hvordan vi havnet der vi er, og en like omfattende analyse av de faktorer som styrer dagens boligmarked, presenterer Gitmark konkrete forslag til en ny boligpolitikk. Hun er til daglig fagsjef i tankesmien Agenda, og forslagene hennes bør tas på det største alvor i de partiene som ligger Agenda nær. Hun foreslår blant annet at verdien av å bo i egen bolig beskattes som inntekt. Norge er et av få land som nesten ikke beskatter eiendom. Et alternativ er økt ligningsverdi som vil gi høyere formueskatt, spesielt av sekundærboliger. Skatt på gevinst av bolig er et tredje mulig tiltak, fjerning av skattefradraget for renter et fjerde.

Boken er et gjennomarbeidet og solid fundament for en alvorlig politisk debatt om et system som produserer ulikhet. Dessverre er bokens styrke også den svakhet. Gitmark forsøker å få med så mye at leseren lett kan gå seg vill i alle kildene, undersøkelsene og statistikkene. Det er også en betydelig svakhet at boken er så Oslo-sentrert som den er. Hovedstadsområdet er riktignok problemets kjerne, men boken ville vært bedre om den hadde et videre perspektiv, en nasjonal boligpolitikk kan ikke bygges på hovedstadens spesielle problem.

Publisert:
  1. Boligmarkedet
  2. Anmeldelse
  3. Bokanmeldelse
  4. Sakprosa

Mest lest akkurat nå

  1. FHI har aldri sett noen lignende: En overraskende effekt av omfattende smitteverntiltak

  2. Glatte veier i Sirdal - tre biler involvert i ulykke

  3. Åtte smittet på skip i Stavanger

  4. Under landslagets frokost tok treneren Thorstvedt til side. Han fryktet det verste. Så kom meldingen som sjokkerte 22-åringen.

  5. Smitte ved videregående skole

  6. Begge sjåførene fortsatt på sykehus