Powwow og haraball

BOK: Med våre dagers utagerende byindianere til kjempefestival i Oakland, California.

Publisert: Publisert:

Tommy Oranges debutroman «Powwow» har fått mye internasjonal skryt. Så også av Aftenbladets anmelder. Foto: Aschehoug

  • Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker

Grade: 5 of 6 stars

Tommy Orange: Powwow. Roman. 336 sider oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Aschehoug.

Litteratur og film kan gjøre stor og langvarig skade med de stereotype bildene de skaper av folk, enten det er som naturbarn, med forestillinger om den «edle ville» (Pocahontas), eller tvert imot som blodtørstige, ville innfødte (skalperende indianere i endeløse strømmer av cowboy og indianerhistorier i bøker og på film; Hollywood). Generasjoner av kinogjengere og boklesere – og barn med sine indianer- og cowboyleker - har slik fått grunnfestet sine misoppfatninger av folk og historien. 

Dette skjedde mens både den tallmessige og relative andelen av urinnvånere (indianere) gikk ned i USA, og blei sterkt redusert (halvert?) fra anslåtte fire millioner omkring Den amerikanske borgerkrigen (1861-65) til en gang på 1900-tallet. Mens den samlede befolkning på 330 millioner nå er tidoblet siden borgerkrigen, er det fortsatt ikke flere indianere i USA nå enn det var da – samme hvordan man definerer indianer.

Da kan litteraturen korrigere bildene av folk og steder, om man f.eks. går til byindianeren Tommy Oranges debutroman «Powwow» fra 2018, som ganske riktig «dirrer og glitrer av energi» (Guardian), og som han fikk PEN/Hemingway Award for, og ble kortlistet til Pulitzerprisen. Den er løst og ledig oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen, men yrer dessverre også med eksempler på at han ikke alltid hører forskjellen på «da» og «når».

«Powwow» er en roman om moderne indianere og indianske liv, langt fra reservater og andre stereotype indianerhabitater, skrevet av en insider som omhyggelig og målbevisst konstruerer et gruppebilde, en kollektivroman, der personene ikke bare er merket av sin «indianer-het», men alle sammen angår hverandre. Til slutt går de mange individuelle fortellingene opp i hverandre under feiringen av tittelens powwow.

Det indianske ordet «powwow» må for en nordmann nok forklares med nye låneord, som «festival» og «karneval». Og kan man tenke seg en blanding av bunadskledd 17. mai og den fuktigste seinkvelden under Landskappleiken, begynner man å nærme seg den powwowen Tommy Orange skildrer. Det blir et riktig «haraball». Det er alt sammen en intens skildring fra den forsømte, underpriviligerte tilværelsen slik den nå kan arte seg i de nedre lag av forsømte USA-innvånere:

«Menneskene er fanget i historien, og historien er fanget i dem», som James Baldwin siteres på, på side 183.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. 27 bilførere fikk fartsbot ved skole i Sandnes

  2. Kvinne skadet i arbeidsulykke i Sandnes

  3. Må ta ned solcellepanelene på Eiganes

  4. Stupebrett i Stavanger ble fjernet umiddelbart etter dybdemåling

  5. Utbrytere kan avgjøre thrilleravstemning om bioteknologiloven

  6. Forbrukerrådet frykter uforståelig nettleie for folk

  1. Litteratur
  2. Roman
  3. Anmeldelse
  4. Bøker
  5. Bokanmeldelse