Medrivende om et sårbart barn

BOK: En skakende mobbehistorie mot en samtidsaktuell bakgrunn.

Publisert: Publisert:

Benedicte Meyer Kroneberg er aktuell med romanen «Ikke bli borte». Foto: Liv Øvland

  • Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Grade: 5 of 6 stars

Benedicte Meyer Kroneberg: Ikke bli borte. Roman. 282 sider. Tiden.

I fjorårsromanen «Der det brenner» legger Benedicte Meyer Kroneberg (f. 1972, debut 2010) handlingen til Singapore høsten 2015, samtidig som hun pendler tilbake i tid og veksler mellom det personlige og det politiske, mellom plagsomme traumer, klimakrise og klasseskiller.

Noe av det samme skjer i «Ikke bli borte», forfatterens sjuende roman. Her befinner vi oss i London seinhøstes 2015 hvor hovedkarakteren Vibeke nylig har tiltrådt en forskerstilling, ektemannen vikarierer som politi ved den norske ambassaden og 13-årige Ella samt lillebroren Leo starter opp på en ny skole.

Igjen dreier det seg om en psykologisk-realistisk fortelling holdt i tredje person, denne gangen med synsvinkelen plassert hos psykologutdannede Vibeke. Mens regnet høljer, vinden raser, tog stanser og kulden griper om seg, i løpet av et snaut døgn, i klimakrisens, båtflyktningenes, fremmedfryktens, fordommenes og terrorens tegn, veksler denne flettverksteksten uanstrengt mellom det som skjer på nåtidsplanet, og tilbakeblikk på familiens konfliktfylte liv i fortida.

Det motivisk-tematiske sentrum i historien er Ella. Hun er sær og skoleflink, med en personlighet og lett provoserende atferd som gjør at hun forblir utstøtt, venneløs og ensom. Derfor håper både hun og foreldrene på en enklere skolehverdag og mindre problematisk fritid i London.

Slik går det ikke. Parallelt med at Vibeke holder på med en forskningsartikkel om voksne intervjuobjekter med sterke personlighetsforstyrrelser, avdekker hun gradvis og i glimt diverse situasjoner som signaliserer at Ella av «de andre» oppfattes som såpass spesiell at hun lett blir et mobbeoffer, også på den nye skolen der hun snart får et komplisert forhold til både medelever og lærere.

Men først på side 150 inntreffer det som virkelig skaper driv og økt intensitet i historien. Vibekes telefon ringer. En stemme kan fortelle at datteren hennes ikke kom tilbake til klasserommet etter lunsjpausen.

Snart forvandler uroen seg til desperasjon. Ella er ikke hjemme, ulike hypoteser streifes, en stadig mer fortvilet mor, overmannet av skyldfølelse, snubler rundt i styrtregnet på leiting etter en datter som ikke dukker opp, politiet kontaktes, en ny forsvinningssak blir et faktum.

Denne jakten på en uhyre ulykkelig, sårbar ungjente fortoner seg ikke bare hektisk, dramatisk, panisk pulserende. Den er perspektivrik og rørende, uten at den såre slutten på denne følsomme soga derfor skal røpes.

Men at den røffe kvinnen som sitter i rullestol og selger gatemagasinet The Big Issue er inne på noe viktig når hun sier til Vibeke: «Du får tenke på hva du har sagt som gjør at hun ikke kommer hjem» - akkurat det kan jeg vel avsløre?

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Leteaksjon etter ung kvinne i Sandnes

  2. Tvangsvedtak opphevet – rådmannen sa ingenting

  3. Vi følger pinse-hjemfarten

  4. – Jeg ble utnyttet av Eddi Eidsvåg

  5. Finværet fortsetter litt til

  6. Trafikk­ulykke på E 39 – gravid til sykehus

  1. Roman
  2. Litteratur
  3. Anmeldelse
  4. Bokanmeldelse