Evig unge herr Young

En Neil Young-plate er alltid velkommen, og en med helt nytt innhold er en julegave på forskudd.

Gamlegutta er samlet. Fra venstre Billy Talbot, Ralph Molina, Nils Lofgren og Neil Young.
  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Neil Young & Crazy Horse: «Barn» (Warner)

Det skader heller ikke at han har med seg backingbandet Crazy Horse. Albumtittelen «Barn» refererer til stedet platen er spilt inn, en gjenreist låve høyt oppe i fjellene i Colorado.

Dette er samme sted som forrige album ble spilt inn, «Colorado»for to år siden. Da vendte Nils Lofgren tilbake til Crazy Horse for første gang siden 1971, og han er blitt værende. De øvrige er bassist Billy Talbot og trommis Ralph Molina, bandets faste medlemmer siden starten i 1968.

Dette er Youngs 39. studioalbum og hans 14. med Crazy Horse. Musikalsk kunne det like godt vært lagd for et halvt århundre siden, men den eldste sangen her er singlen «Song of the seasons», skrevet i Canada for et års tid siden.

Sangen handler om natur, mennesker og kjærlighet, pluss litt mystikk på slutten. En sang av «Harvest moon»-format og et tidlig høydepunkt på et album som teller ti kutt.

Young kaller platen en av de meste varierte han har lagd, rotete vil noen sikkert kalle den, samtidig som han trekker tråden tilbake til «Everybody knows this is nowhere» fra 1969, det første albumet hans med Crazy Horse. Underveis går country og gitarrock hånd i hånd.

En del er selvbiografisk, som sangen «Heading west». Da Young var 12, skilte moren og faren lag. Young reiste til moren i Winnipeg, mens broren ble værende hos faren i Toronto:

I was almost in my teens

Mom and Daddy went their separate ways

My brother stayed when we left that day

Heading west to find the good old days

Mye var vondt, men én ting minnes han med glede: Mommy got me my first guitar.

«Change ain't never gonna» er en passe skranglete låt med munnspill og piano, som forteller oss at vi må gjennomføre endringene selv. Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl, som Vømmøl sang.

Grønsjrockens gudfar skurrer i vei på «Canerican». Han er en canadisk-amerikaner, en canerican, som observerer hvordan ting forandrer seg. Låten stopper brått etter drøye tre minutter, og jeg føler meg snytt for en gitarsolo eller to.

«Shape of you» er enda kortere. Det er for så vidt greit, for den låner mer enn godt er fra Smokies «Living next door to Alice», eller «Kor i helsikken e Sandnes?» som den lokale varianten heter. I utgangspunktet er «Shape of you» flott låt, som med noen akkord-endringer og litt utvidelse hadde vært oppe blant de beste på platen.

Saktegående «They might be lost» tilgodeses med fire og et halvt minutt, en sang om å vente på sønnene som burde vært hjemme for en time siden i snøværet. Enkelt og hverdagslig, men samtidig føles den viktig.

Litt øs-pøs kommer vi ikke unna, og gitaren slippes løs på «Human race» der Young spør hvem som skal redde menneskeheten. 76-åringen har et brennende, sosialt engasjement som ikke lar seg undertrykke av platens mer nostalgiske biter. Spill høyt.

«Tumblin' thru the years» er en nydelig sang om kjærlighet og vennskap i en komplisert verden. Pianospillet er flott, og det hadde ikke gjort noe om denne hadde vart et par minutter lenger.

Til gjengjeld strekker «Welcome back» seg ut over åtte og et halvt minutt. Flott gitarspill, her av den mer kontrollerte sorten.

«Don't forget love» er siste låt ut, en vakker sang om å huske kjærligheten selv om livet prøver å tvinge deg i kne.

Selv om Young stadig publiserer opptak fra sitt omfattende arkiv, er det flott med nye sanger. I tillegg kommer snart hans første roman, en science fiction-historie han har jobbet med i fem år kalt «Canary». En aktiv pensjonist.

Beste spor: «Song of the seasons», «Tumblin' thru the years», «Welcome back», «Don’t forget love».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Etter at faren kollapset, fant Kevin Morby fram en eske med gamle familiefoto

  2. Skrem­mende lettvint, men herlig fengende

  3. Fine sanger fra Geir Zahl

  4. Vokalisten som tåler alt

  5. Thom Yorke tvinger deg mot billighyllen på polet

  6. Albumet er en eneste stor singel

  1. Plateanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Plateanmeldelse