Krigen i Norge, med tyske øyne

SAKPROSA: 8. mai 1945 var det fortsatt 400 000 tyskere i Norge. Altfor få av dem har fortalt om livet som okkupanter.

Publisert: Publisert:

To tyske soldater kjøper bakervarer i Oslo 22. april 1940, like etter at okkupasjonen startet. (Arkivfoto) Foto: Scanpix

  • Sven Egil Omdal
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Grade: 5 out of 6

Gudmund Moren: Okkupanter. Historien om Trudel og Georg Bauer. 377 sider. Press.

For en historiker må det være jevngodt med lottogevinst: Gudmund Moren, tidligere rektor ved Høgskolen i Lillehammer, kom i samtale med en tysk kvinne etter et foredrag han holdt i 1991. 14 år senere besøkte hun ham, og hadde med seg foreldrenes mange brev til hverandre. De to var sentrale i den tyske okkupasjonen av Norge, han som ledende SS-offiser i Sikkerhetstjenesten, hun i Rikskommissariatet. De var venner med ledende folk i Quislings regime og i terrorapparatet til SS, men ble også såkalte Norgesvenner. De kom – som så mange andre – tilbake etter krigen for å gjenoppleve landet de hadde okkupert.

Historien som Gudmund Moren har rekonstruert, ut fra den store brevsamlingen og andre kilder, er sjelden kost på flere vis. I maidagene i 1945 var tyskerne hektisk opptatt med å brenne sine arkiv og slette spor, få har skrevet om livet de levde i Norge. Men fordi Georg Bauer, med tysk doktorgrad i jus, måtte tilbringe flere år i fangeleirer både i Norge og Tyskland, fortsatte de to å kommunisere skriftlig. Brevene er samtidig en rørende fortelling om sterk kjærlighet og en sterk beskrivelse av de første kaotiske og elendige årene etter Undergangen. Og helt til slutt er dette en bok om gjenreisning, om hvordan den kalde krigen og Vest-Tysklands økonomiske under la et slør over fortidens nazi-gjerninger.

Georg Bauer var SA-medlem fra starten og ble tidlig SS-offiser. Han ble belønnet av systemet, og neppe uten grunn. Men hva han gjorde for å komme seg opp, sier boken ikke noe om, ganske enkelt fordi primærkilden er ham selv og hans elskede Trudel.

Disse, og andre svakheter i kildematerialet, gjør Moren ryddig greie for i forordet. Han understreker at heller ikke private brev viser hva avsenderne vet, tenker eller føler, bare hvordan de vil fremstå overfor mottakeren. I lange perioder hadde de to behov for å styrke den andre, brevene var ikke stedet for de dystre meldingene.

På ett plan er dette en typisk tysk historie. Trudel og Georg ble født under første verdenskrig, oppveksten deres var preget av den nasjonale ydmykelsen seierherrene påførte landet. De sosiale urolighetene som vestmaktenes uforstand stimulerte til, ga nazismen rik grødejord.

Trudel var mer upolitisk, mens Georg tidlig valgte den ytterste høyresiden. De traff hverandre i Oslo, hvor de begge var havnet som okkupanter, uten å ha søkt seg dit. Georg arbeidet på Victoria Terrasse med å nyordne norsk skole, kirke, kulturliv og domstoler til Hitlers tusenårsrike. I helger og ferier hygget de seg ved Oslofjorden eller gikk på ski ved Lillehammer. Ikke på noe punkt gir brevene uttrykk for at de angret på noe, eller erkjente det mørket de bidro til å spre. Georg må ha visst om jødeutryddelsen, men den er usynlig i det han skriver.

Det er mulig å innvende mot Morens framstilling at han med enda større tydelighet burde vist kontrasten mellom parets bekymring for sin egen kummerlige tilværelse i Münchens ruiner og den lidelse de hadde vært med på å administrere. Men kanskje er det ved å unnlate dette, og bare nøye seg med å gi den nødvendige kontekst for brevvekslingen mellom de to elskende, at han gjør ondskapens banalitet mest synlig. Det var Georg og Trudel Bauer, det kunne vært hvem som helst.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  2. 17 flygninger til Norge med koronasmitte

  3. Har mest sannsynleg blitt smitta her i regionen

  4. Tesla målt til 221 km/t: Eieren får førerkortet beslaglagt inntil mai neste år

  5. For farlig å dykke i elva nå, håper på lavere vannstand

  6. Auglendstunnelen åpner lørdag

  1. Krig
  2. Tyskland
  3. Andre verdenskrig
  4. Anmeldelse
  5. Bokanmeldelse