Røff røst fra Perth i Australia

Med to plater fra Gav Brown på et drøyt halvt år, er han blitt et navn å merke seg.

Publisert: Publisert:

Gav Brown og gjengen hans lot det ikke gå lang tid fra debuten til plate nummer to. Foto: Gavin Brown

Grade: 4 out of 6 stars

Gav Brown: «Road less travelled» (Gavin Brown)

Gavin Brown fra Perth på vestkysten av Australia debuterte med «Sound circus» i november i fjor. Albumet ble en suksess på hjemmebane, og på nyåret nådde det oss her på andre siden av jorda.

Det var en plate der framførelsen ofte var bedre enn selve sangene, selv om «Lightforce» ga et fint ekko av australske forbilder som Midnight Oil, «Greatest player» var en tøff låt med høy flaggføring og «Take care of me» viste at mannen kunne synge ballader også.

Først og fremst var det stemmen man la merke til. En røst herdet av det åpne landskapet i landet nedenunder og netter på barer i storbyene.

Denne gang har han låter som bedre yter stemmen rettferdighet, enten det er country, soul, rock, folk eller blues – eller en miks av det hele.

Det er også en plate som leker med referanser. I åpningskuttet «Nashville» får vi for eksempel Hank Williams’ kjente linje hey good lookin’, whatcha got cookin'. Pussig nok er sangen om countryhovedstaden ingen countrylåt, men derimot bluesrock med innlagt saksofonsolo.

«Railroad track» åpner med banjo, fela spiller opp og så kommer toget tøffende. Dette er en sang som salige Johnny Cash kunne framført. Det samme gjelder «Road to you», som for såvidt også kunne vært en Pogues-låt.

Fele, munnspill og banjo til tross er «Spirit of a cowgirl» i likhet med «Nashville» ingen countrylåt. Den likner mer på noe en myk mann kunne sunget på 60-tallet.

Deretter er vi framme ved to kjente titler, men verken «School’s out» eller «Don’t think twice» er hva du tror de er.

Den søte popen i «School’s out» er like fjernt fra Alice Cooper som irskpregede «Don’t think twice» er fra Bob Dylan.

Liker Brown å tulle med oss, eller er han for lat til å finne på sangtitler selv?

«Hello yellow» har en tittel som likner Donovans «Mellow yellow», og der Stones sang «Time waits for no one», har Brown lagd en sang som heter «Time waits for no man».

Foto: Gavin Brown

Det er som sagt ikke bare titlene som leker med historien. «Mood for love» starter med samme tekstlinje som Louis Armstrongs «I’m in the mood for love», svinger innom John Lee Hookers «Boom boom» og girer så over til noe som høres ut som tidlig Kinks.

Selv nevner Brown artister som George Gershwin, Bruce Springsteen, Tom Waits, Paul Kelly, Sting, James Taylor, Carlos Santana og John Mayer som forbilder.

Albumet er spilt inn i Crank studio i Perth med Charlie Young som produsent. Multiinstrumentalisten Brown kunne sikkert gjort tingene selv, men han har hentet inn en hel gjeng.

Blant deltakerne finner vi den danske jazzgitaristen Kristian Borring, steelgitaristen Lucky Oceans fra Asleep at the Wheel og en rekke musikere og sangere fra Perth.

Byen har et levende musikkmiljø, og Crank er et studio benyttet av navn som Justin Bieber, Kelly Clarkson og Green Day. For ikke å glemme Australias egen gullstrupe Gurrumul Yunupingu, som døde altfor ung.

Selv har Brown holdt på med musikk siden moren ga ham en fiolin da han var åtte år gammel. Skader satte en stopper for lovende karrier innen rugby, roing og seiling, og dermed konsentrerte han seg om musikken.

Der klarer han seg så langt bra.

Beste spor: «Nashville», «Road to you», «School’s out».

Publisert: