Ingen vet hvor haren hopper (neste gang)

BOK: En enda mer personlig, litt mer alminnelig Rimbereid?

Publisert: Publisert:

– Originaliteten og det modne mesterskapet ligger denne gang i detaljene, skriver Aftenbladets anmelder om Øyvind Rimbereids nye diktsamling. Foto: Kristian Jacobsen

  • Eirik Lodén
Grade: 5 of 6 stars

Øyvind Rimbereid: Hvit hare, grå hare, svart. Lyrikk. 104 sider. Gyldendal.

Et tilsynelatende paradoks: Dette er kanskje Øyvind Rimbereids (f. 1966, deb. 1993) mest personlige diktsamling så langt, men neppe den mest originale. Snarere er den vel hakket mer alminnelig enn sine forgjengere, også i den sympatiske betydningen av ordet. Og ikke minst er den tematisk mer sprikende, som sett eller tenkt ”med tusen sprikende øyne / eller hjerner”.

Les også

Tidenes rogalandsbok: Rapport frå år 2480

Håndverk står sentralt i den første seksjonen, med oder til snekkerverktøy, hengsler, sandpapir: ”verktøyet av papir”, ”et usynlig læredikt om tålmodighet”. I midten av samlingen, i og rundt midtdelen, står en serie ekfraser, dvs. tekster som tar utgangspunkt i en beskrivelse av allerede eksisterende kunstverk: et fotografi av Espen Tveit, malerier fra den midlertidige hjemløse samlingen til Nasjonalgalleriet – av Harriet Backer, Goya, Astrup, J.C. Dahl og Arne Ekeland. Sistnevntes mangetydige ”venstrevridde” visjoner utløser en veritabel minnestorm og assosiasjonsstrøm fra egen slekt til Moskva-prosessene og de demonstrerende mødrene til ”forsvinningsofrene” i Buenos Aires. Det er i sprekkene og revnene i et kunstverk at de levende døde, historien, sannheten finnes: ”glipene i Melkeveiens hjerne”. Titteldiktet, inspirert av et maleri av Kjell Torriset, gjengitt på omslaget, rommer en hel kosmisk-vitenskapelig opphavsmyte konsentrert i en strofe, og kan ellers summeres slik: Ingen vet hvor haren hopper. Det var klokt av forfatter og/eller forlag å inkludere reproduksjoner av disse kunstverkene i et eget appendiks, slik at samtalen mellom tekst og bilde kan fortsette i leserens eget hode.

Les også

Herbarium for vår tid

Med en viss tilfredshet konstaterer jeg at den stavangerske skaperen av Det Store Undersjøiske Diktet i norsk litteratur refererer til våre pågående samferdselsprosjekter som ”verdens lengste idioti”. Da langt heller minnet om den andre tunnelen, undergangen med tante Ada på Torget, før det ble blendende marmorert. Det er slike ”arkeologiske” utgravinger Rimbereid har svart belte i. Blomsterdikteren fra Herbarium (2008) og Lenis plassar (2017) får også vist seg i diktet ”Nattens dronning”, et virtuost potpurri over Henrik Wergelands liv og dikt, med svimle tankeprang. Som i Jon Fosses tilfelle for noen år siden blir det å gå i nærkamp med selve stormesteren i norsk poesi en risikosport med stor fallhøyde, der man nærmest er dømt til å tape. Og det skjer vel også her, men modig gjort er det.

Fra håndverk, via kunsten, til det levde, alminnelige livet: Boken avrundes med de mest direkte personlige diktene – et par minnedikt, et par meditasjoner over livets korthet og utsatthet, den skjøre hinnen mellom liv og død, den tynne strengen mellom generasjonene. Det er krevende, men givende lesning, en slags stenografi, telegramstil for tankens slyngninger, fortettet selv om diktene kan nærme seg det viltvoksende. Kanskje savner jeg det samlende grepet, den originale grunnideen som har gjort Rimbereids tidligere diktbøker så markante, ene-stående, så forskjellige fra hverandre og fra alt annet. Sagt på en annen måte: Originaliteten og det modne mesterskapet ligger denne gang i detaljene, i det lille, i stemme og setninger, og mindre i det store og hele, mindre som ”konsept”. Men det er jo ikke nødvendig å finne opp kruttet på ny hver gang. Av og til kan man bare unne seg å hvile i det alminnelige, men med særegen sound:

Der framme lå nok også da en Esso

med vinterlys som blinket i et skilt,

og alt som fantes, var å gå i snø

på broen uten bilspor.

Nå er broen mørk av bremsespor

mens Essoen blinker som snø i juli,

og du og jeg går mot dette lyset

som snart skal brette kvelden ut.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Da han nektet å jobbe gratis under koronakrisen, ble hotelldirektøren sint. Samtalen ble tatt opp på mobilen

  2. Savnede turgåere funnet i live etter 18 dager

  3. Boreal får milliontilskudd for å få elferje over Høgsfjorden

  4. Bent Høie og KrF ser starten på systematisk leting etter Downs syndrom og kromosomfeil

  5. Tok seriegull med RBK – nå forlater han klubben

  6. Suleskard-veien åpner fredag: – Vi forventer storinnrykk

  1. Litteratur
  2. Bokanmeldelse
  3. Øyvind Rimbereid
  4. Dikt
  5. Anmeldelse