Famlende tro og mild trass

SELVBIOGRAFI: Bjørn Eidsvåg skrev «Eg ser» på et kvarter. Dessverre er det ikke så enkelt å skrive en god bok.

Publisert: Publisert:

Å skrive en sang er noe annet enn å skrive en bok. Vår anmelder mener Bjørn Eidsvåg er flinkest til det første. Foto: Finn E. Våga

  • Sven Egil Omdal
    Journalist

Grade: 3 out of 6

Bjørn Eidsvåg: Tro og trass. Aschehoug.

En av Bjørn Eidsvågs tidligste plater heter «Bakerste benk». Der sitter ofte de som ikke helt vil delta, det er observatørenes plass. Gjennom hele sitt offentlige liv er det denne posisjonen Eidsvåg har søkt. Han har skrevet sanger om nærhet, som er blitt folkeeie, men selv plasserer han seg konsekvent på utsiden. Han er ikke prest som andre prester, ikke rocker som andre rockere. På et stevne for kristne sosialister spiller han Bee Gees for å markere at han ikke er helt som de andre der heller. Når han deltar i Melodi Grand Prix, er det med ironisk distanse, selv om han innrømmer at han liker all viraken. Han stiller i hvit bukse og rosa jakke og med en flott sang: «Gammel drøm». Innenfor, men utenfor.

Les stort intervju med Bjørn Eidsvåg lørdag.

Når han nå skriver sine memoarer, gjør han et ærlig forsøk på å tegne et gudsbilde som gir plass for et slikt utenforskap også på det religiøse feltet. Bjørn Eidsvåg er viktig for mange som har en tro som ikke passer helt med den organiserte religionen i kirke og bedehus. Dette kunne blitt en bok for dem, hvis han bedre hadde evnet å sette ord på all den tvilen og motstanden han bærer på. Men her blir visesmedens verktøy dessverre for spinkelt.

Les også

Disse bøkene vil prege den norske bokhøsten

Klisjeer x 2

Det er som om han ikke har funnet sitt eget språk når han beskriver oppveksten på bedehuset og årene i pietismens lenker. Adjektivene virker forslitte, bildene litt for velbrukte. Bedehuskulturen er full av klisjeer, men det samme er de enkle og overfladiske beskrivelsene av den. Bjørn Eidsvåg tyr til for mange sjablonger. Det er lite av egen smerte i teksten, selv om han påstår at han gjennom hele livet har båret sår fra oppveksten i den fromme delen av Sauda.

Han skriver at han var flink til å bruke ordet «føle», men at han ikke skjønte at det ikke er det samme som å snakke om følelser. Det er en god selvinnsikt, men dessverre også en presis beskrivelse av boken.

Bedehuskulturen er full av klisjeer, men det samme er de enkle og overfladiske beskrivelsene av den.

«Eg ser» fanger derimot noe stort og dypt i enkle ord. Det er dette han gjør på sitt beste. Tekstene og melodiene har en inderlighet som gir mange håp og trøst. Mot slutten av boken, i en dåpstale til et barnebarn finner han det språket han har famlet etter i resten av teksten. Der aner man intensiteten i letingen etter en Gud som er kjærlighet og rettferdighet, ikke regler og fordømmelse.

Men fram til da har leseren ventet forgjeves på den overraskende tanken, den provoserende meningen eller det brå kastet. Isteden har det vært som å sitte tålmodig mens en 65-åring viser lysbildekavalkade fra livet. Scenen der han kaster et askebeger og knuser et speil på et hotell i Sandnessjøen og havner på forsiden av VG, liver litt opp, men så kommer det bilder fra en ny begivenhetsløs turné, et nytt plateselskap, et nytt møte med et menneske som har gjort inntrykk, uten at vi riktig får vite hvorfor. Også samlivskrisen blir beskrevet med en distanse som gjør den til en perifer episode, som en av mange høstturneer.

Jeg, meg og min

Bruken av personlige pronomen skaper i tillegg et overdrevet selvsentrert inntrykk. Det blir for mye jeg, meg og min selv til en memoarbok å være; pasientene mine, bandet mitt.

Bjørn Eidsvåg hadde konsert på Ålgård i sommer. Foto: Carina Johansen

Les også

Måtte han holde på i mange år til!

Alle som har vært på konsert med Bjørn Eidsvåg, og det har imponerende mange nordmenn vært, har opplevd hvordan han bruker humor og selvironi for å trekke publikum nærmere og inkludere dem i et fellesskap. Bare i små glimt gjør han det samme i boken. Mest underholdende er de tapre forsøkene på å holde fast ved at «Floden» ikke er en erotisk tekst. Han har bare rene tanker der han vandrer rundt i sivet til Elvira Nikolaysen.

Les også

Eidsvåg og Dagsland reiser på turné sammen

Og for de lokalhistorisk interesserte: Tidlig i boken gjengir han myten om at det i nærheten av skiltet over Breiavatnet med «Jesus – verdens lys», sto et annet skilt, med teksten «Osram lyser bedre». Dette er et svært utbredt, men falskt minne. Osram hadde en reklame på Hauge-bygget på Torget – et godt stykke unna Bergelandsgaten, hvor det sto «Osram. Lamper. Lysrør».

På leit

Bjørn Eidsvåg har preget norsk rock i en drøy generasjon. Han skriver at han er bedehusgutten som for alvor ble tørr bak ørene og fikk ristet av seg alt som måtte være igjen av pietistiske tilbøyeligheter. «Jeg ble gjendøpt i øl og konjakk og frelst av turnélivets gleder.» Likevel er memoarene hans dominert av forsøket på å finne igjen den gode Gud. Den samme søken har preget musikken hans, og er antakelig grunnen til at så mange har lyttet, og gjort sangene hans til sine egne.

Midt på åttitallet skrev han «På leit» om forundringen over at voksenlivet ikke ga den roen han hadde forventet. 30 år senere skrev han «Stadig på leit», der han aksepterte at livet er et sted hvor du aldri helt finner det du leter etter. I denne teksten synger han at «Truå e forvist og virre kvilelaust omkring. Men det e greit – det e heilt greit.» Likevel er memoarboken dominert av refleksjoner som tyder på at han leter fremdeles, blant annet i teatersuksessen «Etterlyst: Jesus».

Og det er i hvert fall helt greit, selv om letingen blir mest interessant for alle oss andre hvis han holder seg til melodiene og de korte tekstene.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Menn på byen spør hvor mye Cechell (31) koster

  2. Nå har vi spist den i 50 år - og aldri har vi spist mer

  3. – Det gjør så vondt i hjertet at noen har gått så langt for å lage en falsk historie om meg

  4. 17 turister ble stoppet på Stavanger lufthavn

  5. Ung mann bortvist fra sentrum - trosset smittevern og tok på forbipasserende

  6. Gå kort og se langt med disse ti lokale toppturene

  1. Litteratur
  2. Bjørn Eidsvåg
  3. Anmeldelse
  4. Bokanmeldelse