Etterforskningskrim fra virkeligheten

Påskekrim: I «Mordene i Pembrokeshire» vet vi fra begynnelsen hvordan det kommer til å ende. Det setter en aldri så liten demper på spenningen.

Luke Evans spiller en cold case-etterforsker som jakter på en seriemorder.
Publisert: Publisert:

Mordene i Pembrokeshire

icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

Britisk krimserie i 3 deler. Premiere på NRK1 torsdag 1. april kl. 21.30. Serien er også tilgjengelig på NRK TV.

Grade: 4 out of 6

Dette kan vel knapt nok kalles en krimserie, i hvert fall ikke sammenlignet med det som ellers sendes av påskekrim på tv. «Mordene i Pembrokeshire» handler riktignok om en politietterforskning, men en hvor den skyldige allerede sitter bak lås og slå. Det er bare det at han etter alt å dømme har gjort flere ting enn det han ble dømt for i sin tid. Og samtidig med at løslatelsesdatoen nærmer seg, må etterforsker Steve Wilkins (Luke Evans) grave i gamle, kalde spor for å bevise at dette er en mann som samfunnet bør skånes fra, for å si det forsiktig.

Serien baserer seg på virkelige hendelser, drap og voldshandlinger begått i Wales på 80- og 90-tallet. Den tar for seg hvordan politiet bruker moderne teknologi når de gjenåpne gamle saker som disse, og hvordan etterforsker Wilkins etter hvert klarer å knytte sammen hendelser som man ikke tidligere har sett i sammenheng med hverandre.

En sentral person i det hele er selvsagt drapsmannen, John Cooper (Keith Allen), et skoleeksempel på en forskrudd sosiopat. Allen er usedvanlig god i rollen, og gir oss et tankevekkende innblikk i hvordan en farlig mann er skrudd sammen. Scenene med hans forskremte, unnvikende kone og mishandlede sønn bidrar til å forsterke inntrykket.

Det er interessant å følge etterforskerens kamp mot klokka, selv om fasiten bare er et google-søk unna. Som dramaserie fungerer det bra, og serieskaperne har gjort en utmerket jobb med å finne troverdige skuespillere til de sentrale rollene. Samtidig er det ikke til å komme bort fra at det har blitt laget sprekere serier om jakten på seriemordere, og at selve tematikken etter hvert begynner å bli litt velbrukt. Som krimgåte er den i hvert fall ikke like spennende som mye av det andre innenfor samme sjanger.

Publisert: