Et kontinent av brustne forventninger

BOK: Mange lys er slukket i Europa de siste 20 årene. Geert Maks nye bok viser hvorfor, og kan kanskje bidra til at det ikke blir enda mørkere.

Publisert: Publisert:

Geert Mak, da han besøkte Stavanger i 2013. Her i samtale med Aftenbladets Solveig Grødem Sandelson. Foto: Jarle Aasland

  • Sven Egil Omdal
    Journalist
Grade: 6 out of 6

Geert Mak: Store forventninger – På sporet av den europeiske drømmen. Europa 2000 – 2020. Oversatt av Eve-Marie Lund. 528 sider. Cappelen Damm.

Det er vanskelig å lese Geert Maks nye store Europa-bok uten å få assosiasjoner til Paal Brekkes gjendiktning av T. S. Eliots undergangsstemning i «Det golde landet»: «Menneskesønn, du kan ikke svare, eller gjette, du kjenner bare en haug med knuste bilder under den brennende sol.»

I 1999 reiste den nederlandske journalisten på kryss og tvers for å skildre den gamle verden ved overgang til det nye årtusen. Det ble en fabelaktig bok, full av kultur og historie, men også av et allestedsnærværende håp. Muren var falt, alt var mulig.

1989: Muren falt, det delte Europa ble samlet, alt var mulig, optimismen spredte seg. Men så... Foto: Moen, Jørn H.

Bildene er knust

Når han gjentar turen for å se hva som har skjedd i løpet av de siste 20 årene, fanger han en helt annen stemning. Bildene er knust. Han ser forandringer til det verre alle steder. Hvor ble det for eksempel av det vennlige og tolerante Danmark fra 1999? Danskene hadde tradisjonelt vært sjømenn eller bønder, de første var vant til andre kulturer, de andre så alt fremmed som en fare. På 20 år har bøndene overtatt hele politikken, hele landet. Populistiske partier har grodd opp overalt, og Mak ser tydelig hvorfor de appellerer til så mange. Europeerne har grunn til å avvise de gamle partiene og til å frykte fremtiden. Han siterer den franske statsviteren Dominique Moïsi, som hevder at i stedet for a «clash of civilizations» har vi fått et «clash of emotions», der Kina og Asia har utviklet en håpets kultur, den arabiske og muslimske verden en ydmykelseskultur og Europa en fryktkultur; frykt for andre, frykt for fremtiden, frykt for tap av identitet.

På 20 år har bøndene overtatt hele politikken, hele landet.

I stedet for den felles europeiske identiteten og den grenseoverskridende offentligheten som han håpet på i 1999, finner han dype skillelinjer på kryss og tvers av kontinentet. Der Tysklands Angela Merkel ser Europa som et verdifellesskap, vil Ungarns Victor Orbán ha et Europa av kristne, autonome nasjonalstater. Landene i nord vil ha et stort indre marked, de i sør vil modernisere, mens de i øst først og fremst er interessert i de store sjekkene fra Brussel. Hver eneste ny krise gjør skillelinjene både dypere og bredere.

En midlertid flyktningeleir ble opprettet etter at Morialeiren ble rammet av brann i høst. Flyktningekrisen har pågått siden 2015. Foto: Panagiotis Balaskas / AP

Krise på krise

Angrepene på tvillingtårnene i 2001 gjorde med ett alle arabere og nord-afrikanere til muslimer og potensielle fiender. Den såkalte kampen mot terror trakk Europa inn i USAs angrepskriger og uthulet europeernes humanitære og folkerettslige selvbilde. Finanskrisen avslørte på samme tid nyliberalismens råtne kjerne og euroens vaklende fundament. På overflaten så det ut som grekerne, italienerne og spanjolene fikk som fortjent, i realiteten ble bankenes selvpåførte tap overført til skattebetalerne både i sør og nord.

Kina og Asia har utviklet en håpets kultur, den arabiske og muslimske verden en ydmykelseskultur og Europa en fryktkultur

Og ikke før var de verste virkningene av den feilslåtte innstrammingspolitikken overvunnet, så kom flyktningkrisen i 2015, fulgt av pandemien i 2020. Gert Maak får med seg de første månedene av koronapanikken før han må levere manus, og skriver fremragende også om situasjonen vi nå gjennomlever.

Geert Mek beskriver britenes vei ut av EU som en «rus av personlige ambisjoner, partipolitikk og stormannsgalskap». Her statsminister Boris Johnson. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP

En marsj inn i kaos

Skildringen hans av Brexit-prosessen er som å bli med Alice i Eventyrland idet hun faller ned i kaninhullet. Det som begynte som et hodeløst forslag fra David Cameron for å løse et problem innad i det konservative partiet, utviklet seg gjennom den ene katastrofale beslutningen etter den andre, og gjennom løgn og manipulasjoner som ville vært umulige uten teknologien som vi også har fått de siste 20 årene, til en varslet katastrofe. Storbritannia marsjerer «i en rus av personlige ambisjoner, partipolitikk og stormannsgalskap, uforferdet inn i kaos», skriver han. Mot dette holder Mak de to norske folkeavstemningene, «med lokale diskusjoner over hele landet, og en grundig avveining av alle fordeler og ulemper.»

Boken er en sammenhengende demonstrasjon av journalistikkens beste sider. Geert Mak skriver selv at han snubler rundt med et stearinlys i et mørkt hus, men det blir faktisk mulig å se bedre der han beveger seg fra Kirkenes i Nord til Samos i sør. Hans metode er å kombinere omfattende lesing av både klassisk litteratur og døgnets nyheter med utallige møter med mennesker på alle nivåer. I Istanbul lytter han til han tehandlere, gatefotografer og sigarettgutter som ikke ser karikaturene av profeten som uttrykk for frihet, men som krenket egenverd, «et angrep på deres siste skanse mot total ydmykelse». Dette perspektivet må også med i debatten om europeiske verdier.

Boken er en sammenhengende demonstrasjon av journalistikkens beste sider.

Hvis journalistikken er førsteutkastet til historien, kan det vanskelig gjøres mye bedre enn det Geert Mak har gjort, både i 1999 og nå. I den ferske boken er det stoff til tusen viktige samtaler om Europa, samtaler som er helt nødvendige om vi ikke skal ende som det golde kontinentet.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. To nye smittetilfeller i Sola, elever på Stavanger-skole i karantene

  2. Er det eit offentleg ansvar å gi Kurt Nilsen millionlønn til jul?

  3. Dette blir dyrere neste år

  4. Slik skal Bussveien krysse Madlaveien

  5. Klinikksjef ved SUS smittet - ledergruppen i karantene

  6. Har brukt 11 millioner på opprydding. Finner fortsatt Ryfast-plast i fjordene

  1. Anmeldelse
  2. Bokanmeldelse