Ypperlig krim

KRIM: Hvis du ennå ikke har lest Christoffer Carlsson, bør du gjøre det nå. Begynn med «Den enøyde kaninen» fra 2014. Eller begynn med årets ferske «Jærtegn».

Publisert: Publisert:

Christoffer Carlsson imponerer stort. Igjen. Foto: Anna-Lena Ahlström

  • Tarald Aano
    Redaktør

Grade: 5 out of 6

Christoffer Carlsson: Jærtegn. En roman om en forbrytelse. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen. 400 sider. Gyldendal.

Kan jeg være litt mimrende personlig?

Ok: Da Christoffer Carlsson dukket opp med «Den enøyde kaninen» (2014), ble jeg mektig imponert. Den svenske kriminologen klarte nemlig å løfte krimsjangeren ut av klisjeene, og hans bygdeberetning var ikke bare jakten på en forbryter. Den sto fram som en fortelling om vennskap, om sårhet, om oppvekst, om et helt lite samfunn. Han skrev krim, men like mye brukte han krimsjangeren for å utforske mennesker og miljø, tilfeldigheter og valg. Strålende, med andre ord.

Så leverte han noen gode krimbøker som likevel ikke begeistret på samme måte, antakelig fordi han beveget seg inn i storbyen og dermed nærmet seg flokken av krimforfattere som plasserer sine slitne helter og antihelter i bygårder og bakgater.

Men nå kommer «Jærtegn», og forfatteren er akkurat der han er aller best: Utenfor, i de stille småstedene der alle vet alt om alle – og likevel ikke. Her møter vi barndomskameratene som leker og slåss, som vokser opp og får kjærester, jobb, familie, lykke og smerte.

Varslet tragedie

Den ene av dem er merket fra fødselen av, som i en gresk tragedie. Han bærer nemlig på en belastende arv: Bestefar var et utskudd, en alle snakket om, en som ramlet av, skapte trøbbel og frykt. Slektningene hans, og gutten vi følger, klarer aldri kvitte seg med bygdefolkets fordomsfulle forventning: De klarer seg ennå? Ja, men bare vent...

Gutten reagerer med å bli mer sint enn lei seg, og det skaper en nagende uro, kanskje også en selvoppfyllende profeti. Eller klarer han å holde skjebnen på avstand?

Så rammer tragedien. En hus settes i brann, en kvinne dør, og guttens onkel får skylden.

Gåten er åpenbar: Er løsningen så enkel, eller er han utsatt for et justismord?

Dette spørsmålet er motoren i beretningen, og vi følger nevøen inn i fortvilelsen og ut i et håpefullt voksenliv. Vi er sammen med etterforskeren som ikke blir trygg på at politiet og domstolen fant svaret med to streker under.

Mesterlig

Igjen viser Carlsson sitt mesterskap, for krimgåten er underordnet romanens egentlige prosjekt, et dypdykk i menneskene som befolker det lille stedet – og denne romanen. Carlsson briljerer, han beveger seg elegant mellom ulike synsvinkler, personer og tider. Han skriver vakkert og presist, både dialogene, scenene og persontegningene er nydelig utført: Lavmælt, tankefullt, kjærlig og fullt av blått vemod.

Et lite avsnitt, der etterforskeren ser seg tilbake, bare for at dere skal høre tonen i Carlssons krim:

Han er ti år og ute, leker et eller annet sted i nærheten av huset oppe i Marbäck. Han er tretten og kysser Tilda i parallellklassen bak gymsalen. Han er femten på en moped med kameraten sin på bagasjebrettet. (...) Han blir atten og ferdig med videregående, er tjue og søker politiskolen. Det er lett å puste. Livet venter. Han er tjueåtte og danser med Patricia. Blikket hennes møter hans.

Men så? Hva skjedde så?

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Flere tidligere toppolitikere kjemper om samme lederjobb i Stavanger

  2. Vgs-elever kan få utsatt skoledag for å unngå rush på kollektivtrafikken

  3. To til sykehus etter trafikkulykke på Buevegen

  4. Anders Opedal er rett mann til jobben som konsernsjef, men neste gang må Equinor-styret finne en kvinne

  5. Tre statsråder informerer om skolestart

  6. Blir stengt helt fram til jul

  1. Litteratur
  2. Krim
  3. Anmeldelse
  4. Bokanmeldelse