Visuell overdose i eventyrland

«Maleficent: Mistress of Evil» er en masete og fargesprakende film som til tross for alle sine actionscener aldri blir spesielt spennende.

Publisert: Publisert:

Angelina Jolie er tilbake i tittelrollen som den misforståtte feen Maleficent. Foto: Courtesy of Disney

  • Kine Hult
    Journalist

Maleficent: Mistress of Evil

Sjanger: Eventyr / Familiefilm / Fantasy. Skuespillere: Angelina Jolie, Juno Temple, Elle Fanning, Michelle Pfeiffer. Regi: Joachim Rønning. USA, 2019. Lengde: 1 t. 58 min. Aldersgrense: 9 år.

Grade: 3 of 6 stars

Den første Maleficent-filmen var kanskje ikke spesielt minneverdig, men den ga i det minste en litt ny vri på det velkjente Tornerose-eventyret. Regissør Joachim Rønning spinner videre på historien om prinsessen og den onde fe som ikke var ond likevel i denne i overkant fargesprakende oppfølgeren.

Den unge, vakre Aurora (Elle Fanning) har blitt dronning i det magiske Heilandet, hvor hun lever i fargerik idyll, omgitt av like vakre og sjarmerende skapninger. En usedvanlig vakker dag kommer drømmeprinsen på besøk for å fri til sin skjønne, og alle hjerter gleder seg. Vel, kanskje bortsett fra Auroras minst like vakre gudmor, den misforståtte Maleficent (Angelina Jolie), som ikke har så mye til overs for den kommende svigerfamilien.

Med god grunn, for det blir snart klart at dronningen av Ulstead (Michelle Pfeiffer) er den egentlige heksa i historien. Til tross for at hun omgis av nesten bare gode og velmenende folk, klarer hun å få gjennomslag for sine onde planer, og snart er de tidligere så idylliske rikene kastet ut i krig og kaos.

Det er godt mulig at filmen har et eller annet dagsaktuelt på hjertet, at den forsøker å vise barna hvor galt det kan gå når vi handler på grunnlag av fordommer og ikke bryr oss med å bli kjent med de som ikke er helt som oss. Den får fram budskapet, men akkompagnert av så mye visuelt støy at man kan bli helt sliten i knollen.

De fleste av figurene er så karikerte at det nesten er for mye av det gode, selv i et eventyr. Verst av alle er tittelrolleinnehaver Jolie. Hun spiller den ond-gode feen på en mekanisk og så godt som uttrykksløs måte. Hvis det er meningen at det skal finnes noe sjarm der et sted, er den godt skjult. Elle Fanning som den unge dronningen er bedre, og Disney har heldigvis kommet videre fra tiden hvor de skjønne kvinnene bare satt og ventet på å bli reddet.

Den første filmens styrke var at den fortalte noe om at det ofte finnes gode grunner til at de vi ser på som onde har blitt som de er. Denne originaliteten ser vi lite av i årets variant. Den fungerer helt fint som passe skummel og passe morsom eventyr-action for barn, men er såpass forutsigbar at den aldri blir spesielt spennende.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. – Utruleg kor god stand det er i

  2. Her tar bilen u-sving i Hundvågtunnelen

  3. Gutt (16) omkom i ulykke hjemme

  4. Vinmonopolet får senere åpningstid på lørdager

  5. Nordmannen satt koronafast i flere måneder. I dag landet hundekjøreren og de 16 hundene på Sola

  6. Sirdalsaken: - Vi er en liten kommune, det hviler et spesielt ansvar på våre ansatte

  1. Filmanmeldelse
  2. Anmeldelse