Blodige drap blir vakker estetikk

UTSTILLING: Kunst i verdensklasse, konkluderer vår anmelder Trond Borgen som har studert Frida Hansen-teppet som nylig kom til Stavanger kunstmuseum.

Publisert: Publisert:

Frida Hansen, «Danaidernes kar» detalj 1914. Foto: Trond Borgen

  • Trond Borgen
    Kunstkritiker i Aftenbladet
Grade: 5 out of 6 stars

Stavanger kunstmuseum: Frida Hansen, Danaidernes kar, billedteppe, 1914

Så skinner Frida Hansen-salen i kunstmuseet med nok en juvel, skjønt fjerningen av teppet «Semper Vadentes» fra 1905 skaper et stor hull i rommet. Men så kan vi altså bedre konsentrere oss om museets nyervervelse, «Danaidernes kar» fra 1914, et hovedverk i denne stavangerkunstnerens produksjon.

Det tar litt tid før øynene venner seg til de dempede fargene i dette teppet; kanskje har mer enn 100 års eksponering i lyset redusert fargekraften en smule. Men ut av salens halvmørke stiger langsomt de mest elegante former og linjer fram; de bølger og bukter seg gjennom motivet. Det er den europeiske art nouveau-stilen som finner sitt norske tyngdepunkt hos Frida Hansen. Se deg om i Stavanger, og du vil finne interessant art nouveau- eller jugendstil-arkitektur, dog i mindre målestokk enn i Ålesund, som fikk et gjennomført jugend-preg etter bybrannen i 1904.

Frida Hansen, «Danaidernes kar», 1914. Foto: Trond Borgen

Ut i verden

I Stavanger var den katastrofen som gjorde at denne stilen fikk sitt kunstneriske uttrykk i tekstilkunsten, annerledes, men alvorlig nok: ektemannen, Wilhelm Hansen, leder av landets største handelshus, gikk konkurs i 1883, som en del av et større konkursras i byen, noe som førte til at Frida Hansen orienterte seg mot billedveven. Slik rettet hun blikket utover i verden, mens den rådende smaken i Norge omkring 1900 ellers var mer nasjonalt orientert. Når Hansen fikk gullmedalje på Verdensutstillingen i Paris år 1900, sto art nouveau-stilen på topp; men når hun vever teppet i 1914, synger den på siste verset – av mange regnet for dekorativ, feminin, overfladisk. En dekadanse ikke lenger holdbar når verdenskrigen brøt løs. Det er i de senere årene at det positive synet på stilen har fått sin renessanse.

Sammen med sin fetter, kunstneren Olaf Lange, laget hun litterær kunst med en mengde referanser som ikke er åpenbare for oss i dag. Tittelens danaider er ikke noe vi går rundt og konverserer om i det daglige; referansen til gresk mytologi virker obskur. Men det lå i tidsånden at kunsten gjerne skulle ha sine røtter i mytologi og litteratur; og hos Frida Hansen smelter dette sammen med alle de dekorative elementene, øyensfryden som lett kan dekke over innholdets mer dramatiske sider.

Les også

Hvis verden går under, så gjør den det i skjønnhet

Les også

Det flyvende Frida Hansen-teppet er hjemme

Straff

I denne billedveven ser vi kvinner som bærer vann og fyller et kar; de er framstilt rimelig harmoniske i sin statiske skjønnhet. Helt siden renessansen hadde dette vært et populært motiv i kunsten, ikke minst i fontenekunst, med rennende vann fra kvinnenes krukker. I Hansens teppe er der seks kvinner – et utvalg av de 50 danaidene. Det framgår ikke umiddelbart av dette motivet at det vi ser faktisk er en evig straff: i dødsriket ble kvinnene dømt til å bære vann til et kar som aldri ble fullt.

Les også

Ny Frida Hansen-utstilling

Frida Hansen, «Danaidernes kar», detalj 1914. Foto: Trond Borgen

Blodig var bakgrunnen for straffen: kongen av Argos, Danaos, ble tvunget til å gifte bort sine 50 døtre til sin halvbrors 50 sønner. Det skjedde i et massebryllup, med blodig resultat. For Danaos utstyrte døtrene sine med hver sin kniv, med beskjed om å drepe ektemennene i løpet av bryllupsnatten. 49 av dem gjorde nettopp det; dermed ble de evig straffet i Hades.

Kultivert

Vi kunne tenke oss denne greske myten framstilt ekspressivt og dramatisk; men det er ikke hit art nouveau-stilen tar oss. Den er alltid kultivert og fyller motivet med dekorative linjer. Selv når Aubrey Beardsley tegner Salomes dans med Døperen Johannes’ hode på et fat, skjer det i elegante, dannede former.

Det jeg ser i Frida Hansens flotte billedvev «Danaidernes kar», er en stil som i 1914 er redusert til dekadent innkapsling i seg selv, som holder fram et elegant glansbilde av et drama hvor 49 menn ble drept på bryllupsnatten. Her ligger et slør av vakker estetikk foran de blodige drapene, noe som selvsagt ikke lenger kunne gå som gangbart kunstuttrykk når krigens blodige nedslakting endret Europa for alltid.

Kunstmuseets nyervervelse er tidstypisk for en stils blussende avslutning. Studerer du denne vevnaden sammen med de øvrige Hansen-verkene i denne salen, så ser du kunst i verdensklasse, i en stil som blomstret sterkt, men kortvarig.

Publisert: