Året det var så fritt

BOK: Da folket i DDR til slutt reiste seg fra fredsbønnene i kirkene og fylte gatene, hadde regimet tapt. Det var makt i de foldete hender og de lenkete armer.

Publisert: Publisert:

Tusenvis av mennesker krabbet opp på muren ved Brandenburger Tor i Vest-Berlin fredag 10. november 1989. Foto: Moen, Jørn H.

  • Sven Egil Omdal
    Journalist

Grade: 6 out of 6

Per Anders Madsen: 1989. Året som endret Europa. 367 sider. Gyldendal.

Høsten 1989 fikk Josef Stalin post mortem et solid svar på det sarkastiske spørsmålet om hvor mange divisjoner paven hadde. Det viste seg at både paven og Luther hadde noe annet og mektigere enn soldater: Evnen til å gi mennesker håp og mot.

9. november 1989 står som en flammende fakkel i moderne europeisk historie. Berlin-murens fall kom som et sjokk på alle, fra statsledere til de forvirrete og euforiske DDR-borgerne som strømmet over grensepostene og ble mottatt av jublende med-tyskere på den andre siden.

Stort bedre minne om det løfterike året enn Per Anders Madsens bok om 1989 er det vanskelig å be om.

Europa i 2019 trenger å bli minnet om Europa i 1989. I dag er det mektige slagordet «Wir sind das Volk» – vi er folket – kuppet av mennesker og partier som igjen vil reise murer og piggtrådgjerder, som igjen vil stenge noen inne og andre ute.

En østtysk soldat mottar roser fra folket i vest, og rivingen av muren er i gang. Bildet er datert 8. november 1989. Foto: SCANPIX / SCANPIX Sverige

Høy klasse

Stort bedre minne om det løfterike året enn Per Anders Madsens bok om 1989 er det vanskelig å be om. Dette er fortellende journalistikk av høy klasse. I et presist og levende språk, og med skarpt øye for små anekdoter og store formuleringer, guider han leseren fra land til land i Øst-Europa gjennom de historiske månedene da den kalde krigen brått ble så mye mildere.

Kjernen i framstillingen er Nikolaikirken i Leipzig. Hver mandag samlet en liten gruppe mennesker seg til fredsbønn der, under tett overvåking av Stasi. Madsen skriver at det over hele DDR var 160 opposisjonelle grupper. De hadde ulik profil, men nesten alle var knyttet til den evangeliske kirke. Den østtyske og også den polske kirkens rolle som en frigjørende og opposisjonell kraft, viser at kirken blir mer kirke under ytre press, som i Norge under okkupasjonen.

Fredsbønner og protester

Fredsbønnene i Leipzig ga deltakerne mot til å gå ut i gatene. Først få, så flere, før de i løpet av fire mandager fra begynnelsen av september brått ble så mange at regimet måtte velge. Enten måtte opprøret slås ned med terror, som på Den himmelske freds plass i Beijing, eller så måtte de bare la flodbølgen komme. De lot den til slutt komme, ikke minst fordi Mikhail Gorbatsjov gjorde det klart for Erich Honecker at han ikke kunne regne med hjelp fra Moskva til å knuse oppstanden.

Madsen viser hvordan utviklingen i Øst-Europa etter at Gorbatsjov kom til makten, også var en offensiv for å unngå et økonomisk og samfunnsmessig sammenbrudd. Den nyvalgte lederens glasnost og perestrojka fortonte seg kanskje som et liberalt tøvær, men bak lå tunge realpolitiske overlegninger. Det gamle systemet råtnet på rot.

Spesielt interessant er det å bli minnet på hvor overraskende utviklingen utover sommeren og høsten 1989 kom på amerikanerne. Ronald Reagan hadde riktignok stått i Berlin og flott krevd at Gorbatsjov skulle rive muren, men da George H. Bush overtok i Det hvite hus, var han slett ikke sikker på at det burde skje, og i hvert fall ikke så raskt. Verken han eller forsvarsminister Dick Cheney så det historiske i Gorbatsjovs åpning.

Den amerikanske presidenten Ronald Reagan var flere ganger i Berlin, her fra et besøk i 1982. Hans oppfordring fem år senere, «Tear down this wall», er legendarisk. Foto: AP

Revolusjon nedenfra

Etter hvert skjønte også Washington at noe historisk var i ferd med å utvikle seg. Likevel trakk de føttene etter seg. Sett i ettertid var det antakelig en stor fordel. Amerikanernes nøling synliggjorde at den fredelige revolusjonen i øst kom nedenfra, og ikke var styrt fra USA.

Men Bush hadde i det minste gode taleskrivere. En av dem tok Gorbatsjovs tanke om et felles europeisk hus og skrev at et slikt hus ikke kan eksistere uten at alle som bor der, har frihet til å bevege seg fra rom til rom. 

Til slutt var det dette som veltet det gamle systemet: Trangen til å bevege seg fritt, uhindret av murer, piggtrådgjerder, visum – og, kan vi kanskje legge til, strenge NAV-regler. 

Per Anders Madsen er en svært erfaren utenriksjournalist. I etterordet understreker han at han er formidler, ikke forsker. Det trenger jo ikke være noen motsetning, men her er det i alle fall bare å konkludere med at han har levert et stykke historisk formidling av første klasse.

Per Anders Madsen har levert et stykke historisk formidling av første klasse, mener vår anmelder. Foto: Sigbjørn Rustad Lien

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Leter etter John Olav med full styrke

  2. Steinar var veldig ensom. Løsningen han valgte, fikk mye større konsekvenser enn han hadde ant.

  3. Bryne suser mot opprykk. EIK er hektet av.

  4. Fire nye smittebærere i Sandnes siden torsdag

  5. Gunnar Eiterjord slutter som sjef for Rogfast

  6. Bil kjørte av veien på Ganddal

  1. Øst-Europa
  2. Journalistikk
  3. Den kalde krigen
  4. Sakprosa
  5. Anmeldelse