Helsesjekkens sjef

Han har selv jobbet som lege og opplevd hvordan det er å ta valg som får fatale følger. Nå skal Pål Iden lede kommisjonen som skal finne ut hvordan alvorlige tabber i helsevesenet kan unngås.

Pål Iden leder nyetablerte Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Målet er å skape et helsevesen som ikke gjør alvorlige feil.
  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

En spesiell fredagskveld har brent seg inn i hukommelsen til Pål Iden. Han jobbet som legevaktlege et sted i distrikts-Norge på den tiden. En godt voksen mann kom inn på legevaktkontoret og fortalte at han hadde hatt smerter i brystet tidligere den dagen, og nå lurte han på hva det kunne skyldes. Iden undersøkte mannen i henhold til alle prosedyrer og gjorde ingen alarmerende funn. Mannen var smertefri og i god tilstand, og sa selv at smertene hadde gitt seg. Iden henviste ham til kontroll ved poliklinikken ved sykehuset over helga, og sendte mannen hjem.

Senere samme kveld ringte de fra ambulansesentralen. De hadde fått melding om at en pasient hadde fått hjertestans hjemme. Iden ble tilkalt, og ankom samtidig med ambulansen. I huset fant han mannen han hadde sendt hjem samme kveld. Han fikk ikke liv i ham, og mannen døde.

– Du har drept far

Mannen som fulgte faren sin til legevakten samme dag var sint og opprørt.

– Han sto over meg og ropte at jeg hadde drept faren hans, at hvis jeg hadde lagt ham inn på sykehus, hadde han overlevd. Jeg satte meg ned og snakket med familien og sa at ja, hvis jeg hadde lagt ham inn på sykehus hadde det vært større sjanse for at han hadde overlevd, men jeg så ingen grunn til å legge ham inn der og da og jeg kunne ikke forutse at dette ville skje, sier Iden.

Etter en slik opplevelse er det naturlig for både pårørende og helsepersonell å spørre om dette dødsfallet kunne vært unngått. Det neste spørsmålet blir gjerne hva man kan gjøre for at noe lignende ikke skjer igjen. Og dette er noe av det Iden skal jobbe med framover. For ett år siden ble han ansatt som direktør i nyetablerte Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Kommisjonen ble formelt åpnet 1. mai i år, har 20 ansatte og holder til i Stavanger. Mandatet er å undersøke alvorlige hendelser i helsetjenesten og finne ut hva slags lærdom man kan hente. Kommisjonen har ingen sanksjonsmuligheter, men skal ha en rent forebyggende funksjon.

– Vi har fått i oppdrag å gå inn i omtrent 20 saker i året, og vi velger selv hvilke. Det må være alvorlige saker, som kan ramme flere, og det må være noe ved sakene som det er viktig å få fram. Det skjer mange alvorlige hendelser i helse- og omsorgssektoren, og vi kan ikke gå inn i alle. Da er det desto mer viktig å velge ut saker som kan ha en læringseffekt for flere, sier Iden.

Les også

Pål Iden skal lede nasjonal granskingskommisjon fra Stavanger

Pål Iden vil etablere en nasjonal granskingskommisjon som folk åpner seg for og ikke er redde for.

Leger orker ikke mer

Han har selv bred erfaring fra mange felt i norsk helsevesen. Han har jobbet som fastlege og kommunelege i over 15 år, og han har jobbet på sykehus. I 2006 ble han fylkeslege i Telemark, og gikk over i samme stilling i Rogaland noen år senere. Han legger ikke skjul på at det kan være tunge tak for folk som jobber direkte med pasienter og opplever at ting går galt.

– Jeg sett kolleger som har sluttet i jobben i helsetjenesten fordi sånne situasjoner har blitt for vanskelige og man har mistet troen på seg selv. Man har opplevd å stå alene, man har opplevd skam, brist i selvtilliten som fagperson, at man ikke er god nok. Jeg har en veldig god kollega som valgte å slutte som allmennlege fordi dette ble for vanskelig. Vi har ikke utviklet en kultur som tar tilstrekkelig vare på dem som står tett på sånne hendelser. Vi har ikke gode nok tradisjoner for å støtte hverandre når noe går galt. Det er også noe av det denne kommisjonen skal jobbe med: Å lage et bedre verktøy for å ta vare på både pasienter og pårørende som rammes, men også de som jobber i helsetjenesten slik at de ikke står alene med disse vanskelige situasjonene, sier Iden.

– For lite verdsatt

– Denne uka har vi blant annet lest om at Sandnes kommune sliter med å få rekruttert nok fastleger. Hvorfor er det så vanskelig å få folk til å ta de jobbene?

– Jeg tror det skyldes kombinasjonen av stort ansvar og for lite støtte. Fastlegeordningen har endret seg mye de siste årene, fastlegene har fått veltet over seg mange nye oppgaver, kanskje uten å få den verdsettelsen fra myndighetene og samfunnet for øvrig som de fortjener. Mange opplever at de ikke har de rammebetingelsene som trengs for å føle seg trygge.

– Vi har også lest om ansatte på sykehjem som varsler om at bemanningen er for dårlig til at de kan gjøre en god nok jobb. Kommer kommisjonen til å gå inn i strukturelle problemer som dette også?

– Ja, vi skal spesielt se på strukturelle ting, på det som går på bemanning og kompetanse og andre rammebetingelser som trengs for å gjøre en god nok jobb.

Politiske prioriteringer

– Dette kan fort koke ned til det som handler om penger, om budsjetter og lønnsnivå. Vil dere også ha en politisk rådgivende rolle?

– Ja, vi vil fort bevege oss ut i et landskap hvor det handler om politiske prioriteringer. Det må ikke nødvendigvis handle om penger, men om hvordan man disponerer det man har, og om man kan bruke pengene annerledes. I dag har vi et helsevesen som bruker en del midler på unødvendig behandling, samtidig som at folk med store helseplager ofte ikke blir møtt i tilstrekkelig grad. Å påpeke denne typen skeivheter er det vi er til for.

– Kan du gi noen eksempler på den unødvendige behandlingen du sikter til?

– Vi behandler for mye med antibiotika, vi opererer for mange knær og skuldre som gjerne blir bra av seg selv, det samme gjelder rygger og nakker hvor man har andre behandlinger som kan virke like godt uten like høy risiko. Vi bruker store ressurser på denne typen behandlinger. Samtidig vet vi at mellom 10 og 15 prosent av de som er innlagt på norske sykehus får en eller annen form for komplikasjoner. Det kan være infeksjoner, bivirkninger av medisiner og forverring av tilstanden. Hvis vi kan lære mer om hva vi må være på vakt mot og forebygge, kan vi unngå mange nyinnleggelser på grunnlag av skader som man påfører pasientene, sier Iden.

Motstand fra egne rekker

Etableringen av kommisjonen har blitt møtt med mye motstand fra bransjen den skal undersøke. Både Helsetilsynet og Legeforeningen har i sine høringsuttalelser vært motstandere av at den skulle etableres. Et regjeringsoppnevnt utvalg konkluderte også med at man ikke burde etablere kommisjonen. Helseminister Bent Høie (H) fikk likevel viljen sin. Nå opplever Iden at innstillingen til kommisjonen er mer positiv i fagmiljøene.

– Når jeg snakker med folk i ettertid, virker det ikke som om noen er imot tanken om at vi skal lære av alvorlige hendelser. Motstanden har nok først og fremst gått på at man har vært skeptisk til å bygge opp noe nytt i stedet for å legge disse oppgavene inn under Helsetilsynet. Jeg mener at det er fornuftig å ha denne delingen. Jeg tror det ville vært vanskeligere å få den tilliten som trengs for at folk skal kunne være åpne mot oss hvis vi samtidig var en tilsynsmyndighet som kunne ta fra dem autorisasjonen. Vi har fått vår egen lov som gir oss innsynsrett i alle pasientjournaler og ganske vide fullmakter. Folk har plikt til å uttale seg til oss. Men vi har også streng taushetsplikt og kildebeskyttelsesplikt. De vi bruker som kilder skal være trygge på at de kan uttale seg til oss uten at vi går videre til politiet, arbeidsgiver eller tilsynsmyndigheter med det de forteller til oss, sier Iden.

Hvordan gikk det så med familien til hjertepasienten Iden ikke klarte å redde? Jo, etter en tid byttet først enken, og etter hvert også sønnen, fastlege og ble Idens pasienter i flere år.

– Av det lærte jeg at hvis man håndterer pasienter og pårørende med respekt og er åpne omkring den usikkerheten man jobber under som helsepersonell, godtar de fleste at ting noen ganger kan gå galt. Å kunne gjenopprette tilliten tror jeg er ganske viktig. Det er sjelden folk ikke klarer å akseptere at man ikke klarer å redde livet til alle. De har større problemer med det hvis man prøver å bortforklare og løpe fra ansvaret, sier Iden.

Målet hans er at vi en gang i framtiden har et helsevesen hvor det ikke gjøres alvorlige feil.

– Vi har en nullvisjon. Vi skal ikke akseptere at folk dør unødig. Så vet vi at vi ikke kommer dit i 2019 eller i 2020, men det er den langsiktige visjonen, sier Iden.

Publisert:
  1. Sykehus
  2. Helsetjenesten
  3. Legetabber
  4. Fastlegene
  5. Legeforeningen

Mest lest

  1. For 30 år siden skremte denne gjengen vannet av foreldre og rektorer i Sandnes

  2. Kommuuuuuuuuuuuuunen!

  3. Avhørte vitner kan ha husket feil

  4. Slik så det ut ved Vålandstårnet i kveld